En artikkel av Rolf Inge Larsen, hentet fra boka Rituella rom och heliga platser, av Daniel Lindmark och Anders Persson Læstadianerne har sitt navn etter den svenske presten Lars Levi Læstadius og brukes i dag som en samlebetegnelse på etterkommerne av vekkelsen som oppsto rundt ham. Læstadius var prest, botaniker og vekkelsespredikant, og han ledetFortsett å lese «Læstadianerne i Troms»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Kvenske stemmer
Redaktører: Laila Lanes, Hans Petter Saxi og Trygg jakola. «På hele kjøreturen hørte vi podkaster om det kvenske – og lydbøker av min nye forfatteryndling, Mikael Niemi.Og vi googlet. En dag googlet Solveig seg fram til en kar fra Olderdalen som hadde skrevet endel om sine forfedre Spett – som også er mine forfedre Spett.Fortsett å lese «Kvenske stemmer»
Olderdalen/Soleng 1950 +/-
EN KRAFTPRESTASJON FRA KÅFJORD
Historien om Rolf Olsen og turbinhjulet på Guolášjohka Kraftverk Av Gudmund Løvli Pelton-turbinhjulet på Guolášjohka Kraftverk (Guolas Kraftverk) er kjernen i anlegget – det overfører vannets trykk og fart til elektrisk energi via generatoren. Virkningsgraden, altså hvor effektivt vannet omdannes til strøm, avhenger i stor grad av hvordan skålene på turbinhjulet er utformet. På GuolášjohkaFortsett å lese «EN KRAFTPRESTASJON FRA KÅFJORD»
Annonser i 1957
Profilering var viktig – da -som nå
Litt av kvenenes historie i Kåfjord.
Regionen har lenge vært et møtested for tre stammer. Et tydelig eksempel finner vi på Langnes i Kåfjord i 1845, der befolkningen besto av 12 samer, 10 kvener og 8 nordmenn. I Lyngen Regionshistorie bind 2 skriver Einar Richter Hansen om den kvenske innvandringen til Lyngen. Slike artikler og tabeller er interessante, spesielt når de blir bruttFortsett å lese «Litt av kvenenes historie i Kåfjord.»
Jäämeren Suomalaiset
Yle Areena Trykk på lenken under og du vil få fram en fantastisk video laget av Yle AREENA: https://areena.yle.fi/1-3857029?fbclid=IwY2xjawOQ6qRleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEemXmp8NzdnZ_2IjQivBohimsHUB1q5mHyA18bz0lOaiW3BCf8E157CuzZiOg_aem_EIkRfLTEwnrvxbBjH_i8_
Ounasjarvi
Sirkelen på kartet viser hvor Ounasjarvi (dagens tettsted/kirkeby Hetta – grunnlagt av en av Henrik Hettas etterkommere.
Stedsnavn
Bruken av utmark har ført til at det var nødvendig å gjøre rede for seg. Hvor man har vært og hvor man skal. Derfor hadde man navn på hver en stein, haug, bekk, myr, slette ol. Stedsnavn er kulturminner. Ved bruk av stedsnavn får vi et språklig landskap som beskriver naturen på en god måte.Fortsett å lese «Stedsnavn»
Biehtajunni
En bakke like ovenfor Olderdalen sentrum strakte seg over flere eiendommer. Folk bodde der tidligere, men området var utsatt for rasfare, og de valgte derfor å flytte. For ikke mange år siden gikk det et ras som førte med seg en stein på størrelse med en garasje. Steinen fikk navnet Alpestein etter Alpe-Henrik. Njunni betyrFortsett å lese «Biehtajunni»
Olderdalen, bygda vår 