Læstadianerne i Troms

En artikkel av Rolf Inge Larsen, hentet fra boka Rituella rom och heliga platser, av Daniel Lindmark och Anders Persson

Læstadianerne har sitt navn etter den svenske presten Lars Levi Læstadius og brukes i dag som en samlebetegnelse på etterkommerne av vekkelsen som oppsto rundt ham. Læstadius var prest, botaniker og vekkelsespredikant, og han ledet bevegelsen frem til sin død.

Læstadianerne i Tromsø på 1850-tallet er en vanskelig gruppe å avgrense, særlig på grunn av begrenset kildemateriale. Det finnes for eksempel ingen medlemsprotokoller fra denne perioden. Av samtidige kilder er det først og fremst Hans Bloms erindringsartikkel fra 1859 som tydelig plasserer læstadianerne i Tromsø. Dagmar Sivertsen viser til at det, ifølge læstadiansk tradisjon, har eksistert en liten gruppe læstadianere i Tromsø by siden omkring 1850. Hun påpeker videre at det i perioden 1856–1860 var påfallende stille i de offentlige beretningene om læstadianismen i Norge, noe hun tolker som et resultat av frykt etter Kautokeino-opprøret og de påfølgende henrettelsene. I kilder fra 1860-tallet beskrives læstadianerne i Tromsø som en liten kvensk gruppe som holdt egne samlinger i private hjem.

Vi vet også at det kvenske (finske) språket var i bruk blant kvenene. På dette grunnlaget kan det antas at det eksisterte en liten læstadiansk gruppe i Tromsø by, hovedsakelig bestående av innflyttere fra Nord-Sverige og Finland. De få tilgjengelige beskrivelsene vi har, omtaler samtlige av byens læstadianere som kvener. Dersom læstadianeren var kven, er det stor sannsynlighet for at han tilhørte Tromsøs lavere økonomiske sjikt, ettersom kvenene samlet sett befant seg i byens lavere sosiale lag i 1865. Dette samsvarer med Drivenes og Niemi, som påpeker at læstadianismen i visse perioder og på enkelte steder kunne oppfattes som en religion for fattigfolk.