Jeg har brukt utallige timer på den kvenske kulturen i hjemkommunen Kåfjord. Det føles både urettferdig og paradoksalt at vi i Norge, i 2025, fortsatt er avhengige av enkeltpersoner og frivillige foreninger som må argumentere, kjempe og minne samfunnet om viktigheten av å bevare vår kulturarv.
Likevel er det nettopp de frivillige som bærer dette arbeidet frem. Med hjertet som drivkraft og en urokkelig vilje til å skape rom for språk, tradisjoner og historie – til en arv som tilhører oss alle. Vi er ikke profesjonelle aktører med store ressurser, men vi er ildsjeler som står på – fordi vi vet at uten oss ville viktige deler av den kvenske kulturen risikert å forsvinne i stillhet.
Frivilligheten er ikke bare en kraft, men en gave til fellesskapet.
