Astrid Andresen skriver i sin bok, Tromsø gjennom 10 000 år – Handelsfolk og fiskerbønder – om den kvenske innvandringen til byen.
Hun innleder med en kort drøfting av hvorfor kvenene ikke slo seg ned i Tromsøs landdistrikter, som Sørfjorden, Hillesøy eller Tromsøysund. I stedet etablerte de seg i Tromsø by, i området der kjøpesenteret Nerstranda ligger i dag. Kvenene kalte stedet Randa, et navn som direkte oversatt betyr strand eller stranda. I 1845 utgjorde kvenene rundt 8 % av byens befolkning. Til sammenligning viser Andresen til Lyngen som på samme tid hadde en kvensk befolkningsandel på hele 44 %.
Stranda, eller Randa, utviklet seg til å bli kvenenes bydel. I 1865 var mellom 20–25 % av byens befolkning kvensk. Behovet for fellesskap og tilhørighet var viktig den første tiden, det samme ser vi også andre steder i Nord-Norge. I Tromsø var Stranda sentrum for det kvenske miljøet. På den tiden var området en utkant og et fattig strøk, men nettopp derfor kunne man finne rimelig, midlertidig husvære der. Det kvenske språket var dagligdags på Stranda, selv om mange også behersket norsk.
Etter hvert som kvenene fikk bedre økonomi, kjøpte de seg mer solide hus og flyttet til andre deler av byen.
Det er ingen tvil om at Tromsø har en betydelig kvensk bosetting.
Olderdalen, bygda vår 