Dugnadsånd

Her et bilde fra 1965 – da en ulykke rammet bygda Soleng. Ungdommene stilte straks opp for å hjelpe familien med høyonna. Det var slett ikke tilfeldig hvem som tok på seg oppgaven – for dette var en usedvanlig flott ungdomsgjeng, med Reidulf Larsen, Dagfinn Johnsen m/flere i spissen.

Fotoeier: Heidi Soleng

I tidligere tider sto dugnadsånden sterkt, og den hadde en særlig betydning når bygda ble rammet av tragedier. Dersom en ulykke tok liv eller påførte noen alvorlige skader, var det ikke bare den enkelte familie som bar sorgen og byrden – hele bygda følte ansvaret.

Slike felles løft hadde både en praktisk og en følelsesmessig side. De sørgende slapp å stå alene med de daglige bekymringene, og de fikk kjenne at fellesskapet bar dem gjennom den mørkeste tiden. Dugnaden ble dermed mer enn bare fysisk hjelp – den var et uttrykk for samhold, omtanke og gjensidig forpliktelse.

Denne tradisjonen gjorde at bygdesamfunnene sto sterkt, selv når de ble rammet av dramatiske hendelser. Folk visste at dersom ulykken rammet én, var det som om den rammet alle.