Tre stammers møte er et geografisk og kulturelt begrep som betegner området i Nord-Norge hvor nordmenn, samer og kvener tradisjonelt har levd side om side. Dette møtepunktet finner vi hovedsakelig i Troms og Finnmark, og det har over tid utviklet seg til å bli et symbol på etnisk og kulturelt mangfold i regionen.
Begrepet illustrerer den særegne sammensetningen av befolkningen i Nord-Norge, der ulike språk, tradisjoner og levesett har eksistert parallelt og i samspill. Samene, som urfolk i området, har lange røtter i både reindrift og kystkultur. Kvenene, etterkommere av finsktalende innvandrere fra Nord-Finland og Tornedalen, har satt dype spor gjennom jordbruk, fiske og håndverk. Nordmennene, som etter hvert ble den dominerende gruppen, har også vært med på å forme det kulturelle landskapet, ikke minst gjennom statlig styring og bosettingspolitikk.
I mange generasjoner levde disse tre gruppene ofte i fredelig sameksistens, men historien er også preget av undertrykkelse og assimileringspolitikk – særlig fra slutten av 1800-tallet og godt inn i 1900-tallet. Den norske statens fornorskningspolitikk førte til at både samisk og kvensk språk og identitet ble marginalisert. Mange ble presset til å skjule sin bakgrunn for å tilpasse seg majoritetssamfunnets krav og idealer.
I dag har imidlertid Tre stammers møte fått en ny og positiv betydning. Det fremstår som et sterkt symbol på kulturell rikdom, identitet og gjenoppvåkning. Både samisk og kvensk språk og kultur har fått økt anerkjennelse, og det satses aktivt på bevaring og revitalisering gjennom skoleundervisning, festivaler, museer og kulturprosjekter. Dette arbeidet bidrar til å styrke tilhørighet, stolthet og forståelse blant dagens og fremtidens generasjoner. Tre stammers møte er dermed ikke bare en geografisk realitet, men også et levende vitnesbyrd om Norges flerkulturelle historie og mangfoldige identitet
Olderdalen, bygda vår 