Naustet i Oldervika

Legger ut mail – korespondansens mellom Kåfjord kvenforening v/Soleng -Renmælmo – Kirchhefer og Troms fylke. Målsetting : Få bygget opp «Finnekapellet» fra 1722 i Kåfjord.

Beskrivelse

Naust av laftet tømmer med nyere tilbygg av bindingsverk. Nedfallent. Delvis kledt utvendig
En blandet bygning med samiske, norske og kvenske brukere

Historikk/Tradisjon

• Bygningen:
  Selve tømmeret skal ha kommet fra Karnes kirke som ble bygd i 1731 av misjonær Simon Kildal. Denne bygningen oppgis å ha vært 6m x 11m. Kirka, eller forsamlingshuset, ble flyttet til Lyngseidet i 1740 og siden tatt ned på slutten av 1700-tallet (rundt 1775). Tømmeret her i fra skal også ha blitt brukt til to andre naust (bl.a. et naust som fortsatt står i Oldervika i dag på Gnr 2 Bnr 2). SEFRAK nevner at årstallet 1718 skal ha vært nevnt, men tømmeret fra Karnes kan tidligst ha kommet rundt 1770-75. Tar man høyde for ombygging/utviding med annet materiale så kan dimensjonene stemme overens. Originalkirka skal ha vært 6 x 11 m, dette naustet har tømmerkasse på ca 6 x 6m. Det andre naustet som sies å ha tømmer fra Karneskirka er ca 8 x 14m, men her er det bare hjørnene/gavlveggene som har tømmer (ca 8 x 4m, med store naustdører i begge endene). Om det tredje naustet vites det ikke noe om.
  
  Naustet skal være flyttet/gjenoppbygd etter snøskredet som gikk i Brattfjell i 1881 (Ottar 2011). Usikkert om selve naustet ble tatt av raset eller kun flyttet etter dette. Det er da usikkert hvem som eventuelt kan ha oppført bygget, til hvilken tid og om det har blitt flyttet/endret før 1881. I ettertid skal det ha fått tilbygg mot sør i 1950, siden forkortet mot sør i 1960. Per Jacobsen (f.1927 d.1976) er den siste som skal ha brukt og ordnet med naustet. Siden har den stått til forfall, og har nå falt sammen i løpet av de siste 2-3 årene.
  
  Det er sannsynligvis Mikal Jensen (Mikal Jensa, f.1831) som har ført opp/flyttet naustet på begynnelsen av 1880-tallet, på daværende gnr 1 bnr 2, lnr 11b. Det var Mikal og broren Johan P. Jensen (Joa Jensa, f.1819) som eide hver sin halvpart av Brattfjell etter delings- og skyldsetting i 1860 (Johan Jensen 11a, Mikal Jensen 11b). Johan døde i det store snøskredet som gikk 22 mars 1881, der åtte personer omkom. Hus på begge gårder ble tatt, men det skal ha gått verst utover Johans gård og familie. I 1886 ser vi at Anders Mikalsen (f.1855) har tatt over Johans del. Anders er sønn av Mikal Jensen og hans tidligere hustru Anna Maria Andersdatter (f.1829). Mikal Jensen daværende hustru Inger Johanna Henriksdatter (f.1833) gikk med i raset og han giftet seg samme år med ei Inger Birgitte Larsdatter (f.1850 Bergenes). De fikk blant annet datteren Emilie Mikalsen/Jensen (f.1888), som ble gift med Magnus Jacobsen (f.1883). Magnus og Emilie er foreldrene til Per Jacobsen og Inda Alfrida Olsen, sistnevnte er moren til informant Magne Berg.
  
  Det er som nevnt vanskelig å si noe om byggherre/år for denne bygningen (som naust i Oldervik), men om naustet ble oppført på Brattfjell sent 1700-tall/Tidlig 1800-tall, så kan byggherre være enten Kristen Kristoffersen (f.1753) eller Johannes Pedersen (f.1752) jf. FT1801. Ingen av disse er derimot registrert som skatteytere ved sølvskatten 1816, i likhet med steds/gårdsnavnet Brattfjell/Bradtfjeld. Christen Christophersen dør i 1806. Hvor lenge de har bodd der vites ikke men i Schnitlers protokoller nevnes det en bonde i Brattfjell i 1743. Brattfjell er ikke nevnt i ekstraskattelista 1762-1765, men det er Oldervik. De de som senere er bosatt på Brattfjell er registrert under Oldervika i 1801 og 1816 (Mat.No.3), deriblant Jens Jonssen (f.1784 i Skotsetet), som er far til Mikal og Johan Jensen. Først i 1838 er det igjen registrert gårdsbosetning på gårdsnavnet Brattfjell under løpenummer 11 (Jens Johnsen). Bosetninga på Brattfjell har da enten vært registrert under Oldervik i folketelling/manntall eller vært ubebodd i perioder. Hvis naustet har fulgt med Jensen-familien kan naustet først ha blitt oppført i selve Oldervika eller Skotsetet og siden blitt flyttet en gang mellom 1801 og 1838.
  
  Etnisitet:
  Brattfjell
  Friis 1861 viser to samiske gårder på Brattfjell, der en familie bor i tømmerhus og kan snakke norsk og finsk. De andre bor i gamme og kan norsk. Friis 1890 viser to samiske gårder i tømmerhus. Folketellinger og kirkebøker viser ganske entydig at familien på gården (Mikael Jensen/Mikal Mikalsen) er samisk. Ingen etnisitet er nedskrevet for 1910-tellingen. Eier har ikke hørt noe om samisk språk/etnisitet men oldebarn til Mikal Jensen sier at de eldre snakka samisk, men kun seg imellom. Samisk språk synes å ha gått ut av bruk her første halvdel av 1900-tallet.
  
  Det er usikkert hvor eksakt naustet først ble oppført i Brattfjell-Oldervik-Skotsetet, men ifølge Friis-kartene er som nevnt Brattfjell samisk. Selve Oldervika er hovedsakelig norsk i 1861, blandet samisk-norsk i 1890. I 1861 har Skotsetet en samisk gård (i gamme) og en norsk gård der det også snakkes kvensk. I 1890 er begge gårdene samisk. I Schnitlers protokoller 1742-45 er antallet samer i Ullsfjordområdet (sjøfinner, samiske husmenn, bygdelapper og østlapper(reindriftssamer) oppgitt til ca. 43 familier. For Lynget er tallet 84.
  Folketellingen fra 1801 viser to husstander i Brattfjell, og åtte i Oldervik, men ingen etnisitet/nasjonalitet er bemerket selv om etterkommerne til flere er registrert som samiske i senere folketellinger.
  
  Lyngen/Karnes
  Lyngen-området er jf Friis-kartene og folketellinger veldig blandet norsk-samisk-kvensk. FT1801 for Karnes viser f.eks. ti husstander der etnisitet/nasjonalitet på husfar er oppgitt. Der er det tre kvenske og fire samiske gårder, resten har henholdsvis norsk, dansk og svensk husfar, inkludert Proprietær Ulrik Wasmuth. Kirka har blitt referert til som et «Finne-kapell» i forskjellige kilder.
  
  Oppsummert kan man si at kirka på Karnes har vært benyttet av samisk, kvensk og norsk befolkning. Hvem som først oppførte og brukte det som naust i Oldervik-området er usikkert. Som helhet fremstår området blandet norsk-samisk på 1800-tallet, der det samiske kommer mer tydelig fram i folketellinger etc. fra 1861. Familien som bodde på Brattfjell og som mest sannsynligvis har ført opp naustet på stedet fremstår som samisk frem til tidlig/midt 1900-tall.

Ombygging

• Tømmeret i kirkebygget solgt og brukt i naust i Oldervik rundt 1770-1775. Tilbygg oppført 1950, forkortet mot sør ca 1960
  Merknad: Kilder: SEFRAK-registrering og Lyngen kirke 250 år (1981 Håkon Karlsen Jr).

Kulturhistorisk kontekst

Middels KMV

Svein Arild Soleng

………………………………………………………………………….

Hei

Takk for informasjon. Det er spennande om det er faktiske restar av kapellet på Karnes. Det burde vere mogleg å få dater materialane frå dette ved hjelp av dendrokronologi. Har du vore i kontakt med Andreas Kirchhefer i Tromsø om dette? Også fylkeskommunen kan vere interessert i eit slikt prosjekt. Reint tømringsmessig er burde det vere overkommelig å tømre eit bygg i den storleiken det er snakk om, men kor vidt det er gode nok kjelder å basere seg på er vanskeleg for meg å vurdere ut frå den informasjonen du har sendt. Det vil krevje litt meir arbeid å undersøke tømmeret etter kapellet på Karnes for å finne ut om det er bevarte detaljar frå korleis bygget var utført opphavleg. 

På den tida, i 1722, var det enda ikkje etablert oppgangsager eller andre typar sagbruk i drift i Troms og FInnmark. Dei fyrste handsagene for saging av material kom til Finnmark på slutten av 1700-talet. Det var derfor vanligast at tømmerhus vart bygd av rundtømmer, enten heilt runde, eller forma noko ovale. Det finnast døme på tømring av tømmer som var flatøksa på sidene ulike stader i Noreg og Sverige på 1700-talet og før, men det er sjeldne saker og lite truleg at det har vore særleg vanleg i Troms på 1700-talet.

Det er få tømmerhus, eller restar av tømmerhus, i Troms som er frå så tidleg som 1722, men det er nokon. Desse kunne det vere interessant å kartlegge og å studere nærare for å få eit utgangspunkt for ein eventuell rekonstruksjon av kapellet frå 1722. Eit slik arbeid vil krevje ein del finansiering for både undersøkingane og for sjølve tømringa, men det burde vere gjennomførbart. 

Med vennleg helsing Roald Renmælmo

……………………………………………………………………………………………………………………………………

Hei,

fint at du tar opp saken. Det hadde absolutt vært interessant å få tømmeret i de to naustene datert og vurdert mht opprinnelse. Jeg har gått rundt naustet på Brattfjell for en del år sida og tatt noen bilder, før det kollapset. Jeg håper tømmeret ligger der fortsatt. Og så har jeg nok nevnt saken både for folk hos Sametinget, kommunen og ev. fylkeskommunen, men jeg er nok ikke godt på å dra i gang prosjekter. Kanskje man kan få noen med på et spleiselag?

Prisen min er per i dag 7.000 kr i grunnbeløpet (rapport) pluss 1.125 kr per prøve, inkl. mva.

Tommelfingerregelen er å ta sikte på 10 prøver per bygning, ev. kjent byggefase.

Da blir summen for en bygning med 10 prøver 18.250 kr. 

Inkludert prøvetaking bør man sette av iallfall 25.000 kr per bygning. 

Mvh, 

Andreas Kirchhefer

—

Dendroøkologen A.J. Kirchhefer

Skogåsvegen 6, 9011 Tromsø

mob. +47 995 30 332, fb/ig: @dendrokirchhefer