Kåfjord kommune

De siste registreringene i denne perioden ble gjort på slutten av 1970-tallet, like før oppstarten av registreringene for Økonomisk kartverk i disse kommunene i 1978-79. På Bakkemoen (gnr.18, br.nr.19) på nordsida av Kåfjorden, nesten inne med Birtavarre i fjordbunnen, ble det registrert ei grav i form av ei oval forsenkning med mulig hulrom i bunnen i nærheten av noen forhøyninger i terrenget. Lokaliteten er registrert som uavklart gravminne (ID 57324-1). Dimensjonene kan passe med ei hellegrop, men lokaliseringa ca. 100 m.o.h. tilsier heller fangstgrop som alternativ fortolkning. Et stykke opp i Kåfjorddalen, på Nuorejohksuolu mellom Rv33 og Kåfjordelva (gnr.23, br.nr.4), ble det også registrert ei oval steinsetning (ID 38160-1). 

Nordligst i Kåfjord kommune ble registreringer gjort på bruket Jovoll i Hammervik (gnr.2, br.nr.6) i 1979 i form av 3 ovale gravhauger. Strukturene ble vurdert som naturdannelser, men ble registrert som uavklart p.g.a. lokal tradisjon om plagsomme ”tuftefolk” (ID 47397). Lengre sørover, i Ysteby (gnr.6, br.nr.4,5) på nordsida av Kåfjordens munning og vest for fergeleiet i Olderdalen, ble det samme år registrert to runde gravhauger i et større felt med etter-reformatoriske hustufter (ID 63446-9 og 10). Lengre inn på nordsida av Kåfjorden, på bruket Bergemo i Trollvik (gnr.16, br.nr.4), registrertes det to lokaliteter med henholdsvis 3 fangstgroper og gammetufter (ID 74009) og 4 fangstgroper og hustuft (ID 63451). Ved en kontrollbefaring i 1990 ble fangstgropene fortolket som vannhull og tuftene som yngre enn hundre år. Lokalitetene har imidlertid fortsatt status som automatisk fredete kulturminner. Oppe i Skardalen (gnr.28) på sørsida av Kåfjorden ligger en av de største kjente seidesteinene i regionen, Nissonesgallu, registrert som offerstein (ID 17442-1) i 1979 (foto i Guttormsen 2005:192).

Senere registreringer: gnr. 1, 29 og 36 i Kåfjord kommune

Like sør for dagens kommunegrense mot Nordreisa, ble det på bruket Fredly i Djupvik i 1996 registrert ei rektangulær gravrøys (ID 18997-1) oppunder fjellfoten ved Lakselvmyra (gnr.1, br.nr.8). I 2005 ble det registrert ei hustuft fra tidlig metalltid på Løkvoll (gnr.29, br.nr.2) ved Mandalselva et par hundre meter sør for E6 (ID 105934-1). Siste registrering i området ble gjort året etter oppe på fjellet ovenfor Sandnes (gnr.36, br.nr.7) nord for Mandalen på sørvestsida av Kåfjorden (ID 111040-1). Den var i form av en tradisjonslokalitet påvist av en lokal informant og bestod av en samisk offerstein.

Sammenfatning

De tidligste kulturminneregistreringene i området dreier seg om groper i fjellterreng, hvis tilknytning til jernalderen er svært usikker. Ellers gjelder det gravrøyser som ble avdekket i forbindelse med utgravingene på Elvejord samt urgraver og andre kulturminner i nær-området. Tuftene på Elvejord var opprinnelig tolket som steinaldertufter (Simonsen 1980:190), men disse viste seg altså å være levningene etter en boplass/gårdsbruk fra tidlig 1600-tall som tilfeldigvis var anlagt på og ved en norrøn gravplass fra sein hedensk tid. Registreringene for Økonomisk kartverk og senere registreringer resulterte hovedsakelig i flere gravrøyser og også en del gravhauger – de fleste lokalisert på det flate forlandet på vestsida av Lyngen fra Polleidet til Årøybukt (flyfoto i Larssen 1976:19), men også noen få spredte gravhauger på østsida av fjorden mellom Kåfjorden og Spåkenes helt i nord. Fangstgroplokaliteter er registrert på forlandet på Lyngens vestside samt inne i Kåfjorden – sistnevnte lokalitet er det imidlertid reist tvil om. På vestsida av fjorden er det videre bekreftet nausttuft fra jernalderen, mens det i Kåfjorden er påvist ytterligere ei urgrav samt et par offersteiner.

Dobbelt så mange gravrøyser er karakterisert som runde enn de som er beskrevet som avlange eller ovale. Ei røys er imidlertid karakterisert som rektangulær. Det er bare ca. halvparten så mange gravhauger som gravrøyser – av haugene er det omtrent like mange avlange som runde. Formelement som fotkjede eller fotgrøft nevnes ikke, men utgravningene på Elvenes avdekket gravrom eller gravkammer i en av de avlange røysene. Ellers beskrives en av røysene i Fast-dalen som å ha et søkk i toppen. Langt de fleste oppramsete kulturminnene her har status som automatisk fredete. Uavklarte kulturminner er urgravene på Bonkholmen, ei oval grop innerst i Kåfjorden samt gravhaugene i Hammervik (Djupvik). Som sedvanlig har imidlertid flere av de automatisk fredete kulturminnene beskrivelser som ”muligens fangstgroper”, usikkert fornminne, ”langhaug?”, og i et par tilfeller avskrevet som fredet kulturminne ved seinere befaringer.

Som nevnt ovenfor synes gravrøyser/-hauger å dominere det relativt flate forlandet på vestsida av Lyngen. Sørligst her er det også ei nausttuft datert til yngre romertid og helt i nord ei bjørnegrav datert til merovingertid. Fangstgroplokaliteten her og i alle fall de to i Kåfjorden må karakteriseres som usikre. Bortsett fra på Bonkholmen, er det i Kåfjorden vi finner samiske offersteiner. I tillegg til disse, er det bare ei steinsetting innerst i Kåfjordalen samt noen få spredte gravhauger/-røyser på østsida av Lyngen fra Kåfjorden og nordover. Det dyrkbare området på vestsida av Lyngen synes slik å flest spor etter norrøn jernalder, mens kultur-minner som offersteiner i Kåfjorden kan peke mot samisk tilstedeværelse her langt tilbake i tid. 100 

Guttormsen (2005:112) forsterker denne kontrasten mellom vestsida og østsida av Lyngen ved å vise til nausttufter og langhustufter flere steder på vestsida – disse kan imidlertid ikke gjenfinnes i kulturminneregisteret.

Som vanlig er sporene etter den norrøne jernalderbosetninga lokalisert på strategiske steder langs fjorden med utsyn både innover og utover. Konsentrasjonen på vestsida er også størst i området Elvejord – Årøybukt som ligger rett overfor munningen av Kåfjorden på andre sida av Lyngen. De seinere ankomne kvenenes vellykkede korndyrking og husdyrhold i nyere tid vitner om gode jordbruks- og beiteforhold i de ovenfor omtalte områdene i både Lyngen og Kåfjord, i tillegg til gode fiskeforhold i begge fjordene (Guttormsen 2005:378-93, 413-22).