Rasmine Gustava Johansdatter Lindvall.

Rasmine ble født på Karnes i 1883, men hun vokste opp i Jannenkentä, ved Ysteby i Olderdalen.

Hun giftet seg med Erik Olsen, Soleng den 8.juli i 1906

De bosatte seg på Čorro-bakken og fikk 10 barn

Rasmine døde i 1969 og er begravd på Olderdalen.

Lindvall-slekta har sine røtter fra Nikkala, et lite tettsted som ligger i Nedre Torneå på den svenske siden av grensen, kun noen få mil fra byen Haparanda. Nikkala er i dag en del av Haparanda kommune i Norrbottens län, helt nordøst i Sverige, nær grensen til Finland. Stedet har i dag rundt 400 innbyggere og er preget av sin beliggenhet ved Bottenviken, med sterke historiske og kulturelle bånd til både finsk og svensk tradisjon. Området har vært bosatt i lang tid og har en rik historie knyttet til fiske, jordbruk og grensehandel.

Rasmine Olsen (født Lindvall) snakket flytende kvensk og bar språket med stor stolthet. Selv om kvensk var hennes førstespråk i barne- og ungdomsårene, behersket hun også norsk svært godt. Hun vekslet uanstrengt mellom språkene og uttrykte seg like presist og nyansert på norsk som på kvensk.

Det sies at hun aldri tok et samisk ord i sin munn. Kanskje det var personlige grunner, kanskje det lå historiske eller sosiale spenninger bak – det vil vi aldri helt få vite. Hun bar nok på mange erfaringer og fortellinger som aldri ble sagt høyt.

Da tiden var inne for å gifte seg samlet Erik mot til seg for å be om tillatelse. Med en halv flaske brennevin som gave – eller kanskje som en støtte for nervene – gikk han spent til døren og banket på hos hennes far, Johan Gabriel. Man kan lett forestille seg stemningen i det øyeblikket: en ung mann med hjertet i hånden og flaska i lomma, stående ansikt til ansikt med sin framtidige svigerfar, i håp om et velvillig ja.

Johan Gabriel fikk dessverre en tragisk slutt på livet da han forliste på Lyngenfjorden. Etter ulykken klarte han å redde seg opp fra det iskalde havet og klamret seg fast til kjølen av den veltede båten. Der ble han sittende i mange timer, alene og utsatt for det harde været. Kulden og den langvarige eksponeringen førte til at han pådro seg alvorlig frostskader, og han utviklet koldbrann i den ene foten. Til tross for hjelp i etterkant stod ikke livet til å redde, og han døde av skadene i 1927.

Erik Olsen var trespråklig, han snakket samisk, norsk og kvensk og var en brobygger mellom kulturene i det sammensatte språkmangfoldet. Han uttrykte seg særlig godt i norsk skriftlig der han var en ressursperson i lokalsamfunnet og hjalp folk med søknader og annen kommunikasjon med det offentlige. Erik satt i delingskomiteen i Lyngen kommune og da Kåfjord søkte om å bli en egen kommune i 1930, stemte han imot. Hans begrunnelse var at Kåfjord var dårlig representert i komiteen og ville komme svært dårlig ut av denne «skilsmissen». Historien viste at han hadde helt rett.

Rasmine og Erik fikk tilsammen 9 barn:

Ragnhild Dorthea i 1906, Einar Olaf Joakim i 1907 og Arthur i 1910,Hanna Kristine Henriette i 1912, Bjarne Halvar Gustav i 1915, Dagny Alvhilde i 1917, Øyvind Vilhelm i 1919, Mathilde Hansine i 1925 og til slutt Gerda Konstanse i 1927.

Tapet Rasmine opplevde var både dypt tragisk og livsomveltende. I løpet av kort tid etter krigen mistet hun tre av sine døtre – Hanna, Mathilde og Gerda – alle ofre for den fryktede sykdommen tuberkulose. Som om ikke dette var nok, døde også ektemannen Erik av samme sykdom i 1948. Å miste nesten hele sin nærmeste familie til tuberkulose må ha vært et ubeskrivelig hardt slag for Rasmine, og det preget uten tvil resten av hennes liv.

De fire guttene – Arthur, Bjarne, Einar og Øyvind – overtok hver sin parsell på Soleng. Å si at de «fikk» den, er kanskje ikke helt presist. De betalte en viss sum kontanter, og i tillegg inngikk de en slags kåravtale: de forpliktet seg til å sørge for brensel og kjøtt til Rasmine så lenge hun levde. Ragnhild kjøpte også noen mål jord fra den samme eiendommen.

Her et bilde fra Tjorro-bakken. Fra venstre Ragnar, Øyvind, Rasmine, meg og «Dagge»

Rasmine bygde først et lite hus like bak huset til sønnen Bjarne, hvor hun bodde en periode. Senere flyttet hun inn i huset til Kåre og Dagny Larsen, som lå like nedenfor veien.

Rasmine – vi barnebarna samles fortsatt jevnlig i Olderdalen, og du skal vite at du alltid er med oss i tankene.

Rasmine døde den 11.mars 1969. Hun er begravd på Olderdalen kirkegård.

Hvil i fred, kjære bestemor. Du vil for alltid være med oss – i hjertene våre og i historiene vi forteller videre. ❤️

Trykk på trekanten under og hør intervju med Dora Odinsdatter: