Av Håkon Bergmo
På bildet ser vi min avdøde bror, Petter Ola, sittende i døråpningen på Hotel Savoy i Revdalen, noen kilometer nord for Skibotn. Bildet er fra andre halvdel av femtitallet en gang. Jan Baalsrud ga hytta dette navnet fordi han syntes han hadde det så bra den første tida der han lå i køya i den lille hytta. Under sin flukt fra tyskerne var han plassert der av hjelpere fra Furuflaten. Men etter noen dager kom smertene, og han måtte bruke en uskarp kniv til å kutte av seg den kollbrannbefengte stortåa for at infeksjonen ikke skulle spre seg.
Flere marerittaktige dager senere ble han heist opp den stupbratte fjellsida i dyp sne av noen tøffe furuflatinger og plassert i ly bak en stein, helt øverst i Revdalen, der det var meningen at manndalingene skulle overta. Historien er kjent bl.a. gjennom boka «Ni liv» og filmen med samme navn.
Jan Baalsrud-affæren under krigen er viktig å markere hvert år på frigjøringsdagen 8. mai. Spesielt i Nord-Troms der så mange var involvert. Baalsrud var fra Kolbotn. Han har fått et flott minnesmerke på Kolbotn torg der det er satt opp en plakett med en mengde navn på hjelpere den gangen i 1943. Her er det minneseremoni 8. mai hvert eneste år, også i år.
Som ti-åring var jeg så heldig å få hilse på Jan Baalsrud ombord i den svenske cruiseren «Gripsholm» som var på besøk i Lyngseidet. Baalsrud var engasjert av rederiet for å være en slags guide for de amerikanske turistene ombord. Jeg fikk være med foreldrene mine som sammen med flere Baalsrud-hjelpere var innbudt til lunsj ombord. «Give this boy a coke», sa hovedpersonen til en hvitkledd kelner. Det var første gang jeg smakte coca-cola.
Men denne originale «Hotel Savoy» var det noen som tente på for mange år siden, og en ny er satt opp nede i fjæra nederst i Revdalen. Og Petter Ola minnes jeg i dag. Det er om få dager fem år siden han, urettferdig nok, forlot denne verden. Savnes hver dag.
Olderdalen, bygda vår 