Kom til Porsgrunn!

Boligfeltet Klyve mellom Skien og Porsgrunn.

Det var ikke bare Mo i Rana, Harstad og de andre industristedene i landsdelen som trakk til seg folk. I årene 1963-1965 gjennomførte Norsk Hydro i Porsgrunn en stor kampanje for å rekruttere arbeidskraft nordfra. Arbeidskontorene i Nord-Norge jobbet på spreng i disse årene og formidlet nærmere 300 jobber til folk i nord. Ufaglærte fikk lett jobb ved magnesiumfabrikken og karbidfabrikken i Porsgrunn.

Nordlendinger dro i strie strømmer til Grenlands-området og bosatte seg i høyhusene på Klyve, i tjukkeste furuskogen midt mellom Skien og Porsgrunn. Her dominerte de totalt i et nytt boligområde. Området fikk ifølge Jorun Bræck Ramstad navnet «Golanhøydene», og høyhusene fikk tilnavn som «Kautokeino», «Karasjok» og «Lofotveggen». Folk som bodde i Grenland fra før, fikk raskt mange nye naboer, og en av standardvitsene antyder at ikke alt gikk helt knirkefritt.

«Har du hørt om han naboen som ble plaget med husbukk?» «Å, det er da ingenting. Har du hørt om han som fikk nordlendinger i huset?»

Flyttestrømmen ut av landsdelen økte. I løpet av 1950-årene var det 23 000 personer som flyttet ut av Nord-Norge. I løpet av 1960-årene økte dette tallet på netto-utflytting til 34 000. Det betydde at en folkemengde tilsvarende befolkningen i Tromsø, Narvik og Harstad til sammen på denne tida forsvant ut av landsdelen i løpet av få år. Folketallet i Nord-Norge fortsatte likevel å stige på grunn av det ble født mange nok barn til å oppveie utflyttingen

Også flere familier fra Nord Troms flyttet til Grenland på den tiden.