KVENSKE NÆRINGER

«Kvenene – en glemt minoritet?»

Kvenene var pionere i jordbruket i Troms og Finnmark. Deres form for jordbruk, kontinentalt jordbruk, hadde bæreevne lenger mot nord og høyere til fjells en tradisjonelt norsk jordbruk.

Det var likevel innenfor håndtverk, gruvedrift og fiskeri de fleste kvener fant sitt arbeid. Konsul Crowe ved Kåfjord kobberverk skrev i 1843: «Det er en uimotsigelig kjendsgjeming, at intet Foretagende, som er avhengig af Haandarbeide, kan drives i Finmarken med noget Held uden ved Hjælp af Qvænerne, det være sig Bergværksdrift, Spidsbergfangst eller Bankfiskeri,- – «

Tjærebrenning er en teknologi som kvener førte med seg fra Tornedalen til Nord-Norge. Innen husbygging, båtbygging og jernbearbeiding høstet kvenene stor annerkjennelse. Da gruvedrifta i Nord-Norge kom inn i en krise like etter århundreskiftet flyttet mange av bergverks-kvenene til gruveindustrien i USA.

Et særtrekk ved kvenene var at de gjennom sine næringskominasjoner var knyttet til naturen.

I etterkrigstida har det vært store omstruktureringer i det Nord-Norske sammfunnet. Mange kvener er flyttet inn til byene for å arbeide. Kvenene finnes i dag som små grunner spredt rundt i hele det norske sammfunnet. Finsk er blitt et språk som brukes internt i familier. De fleste gamle kvenske bygdesamfunn, hvor alt foregikk på finsk, er borte.