Karlsøy og Helgøy Bygdebok

Håvard Dahl Bratrein

Det var Lyngen som blei kvenenes hovedbase, med innvandring allerede under krigstida tidlig på 1700-tallet. Hit kom de i så stort antall at de satte preg på bygdekulturen og de sosiale forhold. I 1711 ble det oppgitt 1 kvenfamilie i Lyngen, i 1718 – 4, i 1720 – 6, I 1744 var det etter skattelistene 13 kvenfamilier i Lyngen mot 24 samiske, foruten 2-3 norske eller svenske.

Foruten at kvenene brakte med språket, kom også andre kulturtrekk som sauna (badstue), pirtti (røykstue), kvenhesje, bakeromn osv. Samtida oppfatta kvenene også som bedre jorddyrkere enn samene, og de har trulig betydd mye for innføringa av korndrifta i Lyngen.

I 1738 sier således et tingvitne: «kvenene nærer seg allene med fiskeriet som våres egne innfødte finner (samer), dog har de bedre vitenskap til at dørke deres jorder enn våres egne finner». Og i 1744 sies det: «disse såkalte kvener skal være duelig til jordrydning og jordavling enn ellers de ordinære finner». Det blei derfor bestemt at kvenene skulle skattlegges som nordmennenę, visstnok allerede i 1730-åra. Deres jorder skulle også skyldlegges og betale landskyld.

Men samtida anså dem og som meir stridbare enn sjøsamene. I 1738 » klaga de geistlige over stor «selvrådighet» inne i Lyngen, og i 1748 blei (Lyngsværingene karakterisert som et «vankunnig og gjenstridig folk». Mye tyder på at det især var kvenene som gav årsak til denslags utsagn. En av de mest berykta i så måte var Mikkel Kven (Mikkel Nilsen Pelleg) i Storfjord, som stadig var utsatt for rettsforfølgning på tinget ute i Karlsøy, for sine mange «misgjerninger».

Kvenene i Lyngen blei etterhvert ei viktig folkegruppe. Et par som slo seg ned, var handelsborgere fra Torneå. En av dem var den omtalte Mikkel Kven, som etablerte den første handel i fjorden ca 1720, med basis både i Bergenshandel og markedshandel på Skibotn, og med forretningsforbindelser til kjente handelsborgere i Torneå. En av hans sønner fortsatte handelen, en annen blei lærer og klokker. Dermed har vi konturene av en kvensk overklasse i fjorden, ved sida av den norske.

Utgitt av Svein Arild Soleng

Født i Olderdalen i Kåfjord kommune. Bor i Tromsø. Gift med Leikny, far til to barn og bestefar til fem barnebarn. Har sterk interesse for lokalhistorie, idrett og friluftsliv, og er aktivt engasjert i arbeidet med å fremme kvensk språk og kultur. I 2025 ble jeg tildelt Kåfjord kommunes kulturpris.

Legg igjen en kommentar