Kvenene, en finsk-etnisk minoritet i Nord-Norge, har en lang historie med tørrfiskproduksjon og handel. Tørrfisk, som er tørket fisk (oftest torsk), har vært en essensiell del av kystøkonomien i Nord-Norge i mange århundrer. Prosessen med å tørke fisk har dype røtter i regionen, og kvenene spilte en betydelig rolle i dette håndverket.
Tørrfiskproduksjonen startet vanligvis på våren, når fisken ble fanget og hengt til tørk på hjeller (store trestativer) langs kysten. Tørkingen var avhengig av spesifikke klimaforhold, med en kombinasjon av kald vind og lav luftfuktighet som var ideell for å sikre fisken holdbarhet uten at den råtnet.
Jektefart til Bergen var en viktig del av distribusjonen av tørrfisk. Jekter, som var robuste tre-seilskip, ble brukt til å frakte tørrfisk fra Nord-Norge til Bergen, som var et sentralt handelsknutepunkt. Bergen hadde sterke handelsforbindelser, særlig gjennom det hanseatiske kontor i Bryggen, som muliggjorde eksport av tørrfisk til Europa. Dette handelsknytet bidro til både økonomisk vekst i Nord-Norge og utviklingen av Bergen som en handelsby.
Handelen med tørrfisk var så omfattende at den ble en betydelig eksportvare for Norge og la grunnlaget for mye av den økonomiske aktiviteten langs kysten. Dette gjorde tørrfisk til en av Norges første store eksportartikler og la grunnlaget for Norges betydning som fiskerinasjon.
Kvener, som ofte bosatte seg i fjordene og langs kysten av Nord-Norge, var dyktige i både fiskeri og landbruk, og deres kunnskap og arbeidskraft var avgjørende for suksessen med tørrfiskproduksjon og handel. Denne kombinasjonen av naturlige ressurser, tradisjonell kunnskap og handelssystemer bidro til en blomstrende økonomi som var sentral for regionens utvikling.
Kilde: Lyngen bygdebok
Olderdalen, bygda vår 