Det var «ei gammel kjerring som het Elen fra Kåfjord, hun hadde varer fra 18 forskjellige personer som sjøl ikke kunne komme til markedet, p.g.a. unger og dårlig økonomi.» Hun handlet for dem og skulle også kjøpe varer tilbake til hver og en av dem. Hun kunne hverken skrive eller lese, men det å få rett pris på varene skapte ingen problemer. ”Ho sa at ho til dags dato ikke hadde gjort feil. Hun brukte å sitte med øynene igjen når hun satt og regnet. Da ville hun ikke forstyrres. Sa at hun hadde det i hauet».
Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 2, side 352.
Olderdalen, bygda vår 