Lyngshesten

Beiting på lyng var vanlig, fortelles det fra Kåfjord, og man slapp «hestene av den gamle lyngsrase på lyngbeite”. Lyngshesten er en liten hardfør hest som holdt på å forsvinne. De er blakke, rødbrune og sjeldnere svarte, og vanligvis meget flittige og kraftige i forhold til størrelsen. De er meget nøysomme og nærsagt altetende. En liten blakk hest som var blitt kjøpt til Nordreisa fra Nordmannvik, åt tang, tare, sild og fiskeavfall, og gikk ikke av veien for kobbekjøtt. Kom hesten til der de kokte hestemøkk i løypingen, forsynte den seg gjerne av dette bare det ikke var for varmt. Den gikk også under doen og spiste. Da Yngvar Mejland fortalte dette innover Kåfjord,«lo de gamle». De sa de hadde lært opp hesten fra den var føll til å ete alt. I forbindelse med stats-amtsutstillingen i Lyngen i 1916 ble det holdt en mønstring av lyngshest for å få klargjort om det var grunnlag for å renavle den som egen rase. Men fremmøtet var så dårlig at selv fagfolk mente hestetypen nærmest var utdødd. Saken ble ikke tatt opp igjen før på 1930-tallet, og i 1939 ble det holdt en hestemønstring i Manndalen for å velge ut avlsdyr. Det lyktes å finne flere renrasede eksemplarer, og med bevilgning av Landbruksdepartementet ble avlshingsten «Rimfakse» innkjøpt og stasjonert hos Edv. Mandal.