Eldre forskning har man altså villet forklare kvener som personer som bodde i et landskapsområde rundt Bottenvika kalt Kvenland. Bruken av begrepet kven på ei folkegruppe har vært omdiskutert, fordi kven var et utgruppenavn gitt av andre enn kvenene selv, og ofte også brukt som et skjellsord på lik linje med finn og lapp om samene. Hva kvenene kalte sin egen folkegruppei eldre tid, veit vi ikke da det ikke finnes kilder om det.
De eldre kildene i Nord-Norge vitner om at det var sterke tradisjoner knyttet til bruken av begrepet kven, som ifølge eldre folketradisjon var en beboer eller en etterkommer etter beboere av sagatidas «Kvenland». I eldre kildemateriale fra 1700-tallet (årlige skattelister) blei kven brukt i Nord-Troms, Alta og Kautokeinoområdet om innvandrere som hadde en finskspråklig bakgrunn. Myndighetene skilte i. sine nedtegnelser klart mellom sjøsamene,kalt søefinn eller finn, og kvenene som blei kalt qvæn (=kven). Ifølge de eldste kildene fra 800- til 1200-tallet var ordet kven den gamle norrøne betegnelsen på mennesker med finskspråklig bakgrunn og blei seinere i Nord-Norge brukt om finske innvandrere og deres etterkommere.