Læstadianerne i Tromsø

«Og det har bleven meningsforskjell deri»

Læstadianeres møtesteder i Tromsø på 1850-tallet: Kirken og hjemmene.

Av Rolf Inge Larsen

Læstadianerne bærer sitt navn etter den svenske presten Lars Levi Læstadius og er i dag en felles betegnelse for etterkommere av vekkelsen rundt ham. Læstadius var svensk prest, botaniker og vekkelsespredikant, og han var leder for vekkelsesbevegelsen frem til sin død. Læstadianerne i Tromsø på 1850-tallet er en vanskelig gruppering å definere med tanke på kildematerialet. Det finnes for eksempel ingen medlemsprotokoller fra denne gruppen. Av samtidige kilder har det vært Hans Bloms erindringsartikkel fra 1859 som tydeligst har plassert læstadianerne i Tromsø. Dagmar Sivertsen viser at det ifølge læstadiansk tradisjon har vært en liten gruppe læstadianere i Tromsø by siden 1850. Videre påpeker hun at det i perioden 1856-1860 var stille i de offentlige beretninger omkring læstadianismen i Norge, noe hun mener skyldes frykt i etterkant av Kautokeino-oppstanden og de påfølgende henrettelsene. I kilder fra 1860-tallet beskrives læstadianerne i Tromsø som en liten kvensk gruppe med egne samlinger i hjemmene.

Vi vet også at det kvenske (finske) språket var i bruk blant kvenene. På dette grunnlaget kan vi anta at det fantes en liten læstadiansk gruppe i Tromsø by, og at denne gruppen hovedsakelig bestod av innflyttere fra det nordlige Sverige og Finland. Det finnes altså kun noen få beskrivelser og alle disse omtaler byens læstadianere som kvener. Hvis læstadianeren var kven, er sannsynligheten stor for at han tilhørte. Tromsøs lavere økonomiske sjikt, siden kvenene samlet sett tilhørte byens lavere sosiale lag i 1865. Dette samsvarer med Drivenes og Niemi som viser til at læstadianismen i perioder og på enkelte steder kunne ses på som fattigfolks religion.

Rolf Inge Larsen skriver videre i hans avslutning:

«Læstadianismens materielle dimensjon i Tromsø hadde således to rom, først i statskirken for deltakelse i sakramentene, dernest i forsamlingen i hjemmene hvor man hegnet om den sanne kristendom. På de sistnevnte forsamlingene ble læstadianismens sosiale dimensjon synlig da det var her de sanne kristne var samlet, men også en annen sosial faktor har trolig hatt betydning, nemlig muligheten for å møte andre finskspråklige innflyttere i Tromsø.»