Kåfjordingene hadde lang vei til kirken i den tiden de sognet til Skjervøy. De ble kalt Gaivoninga’ og de fleste var sjøfinner med navn som Nils-Olsa, Beret-Maria og Per Olsa-Karen.
Ytterværinger og innerværinger kom rett som det var i krangel og slagsmål, men de fleste slåsskamper – hvem de så sto mellom, var for det meste kåtskap og lysten til å prøve kreftene. Når det av og til ble storbalade og utrivelig slåssing, så hadde det vanket for mye brennevin og nettop det hadde Skjervøy kirkested vært berømt for i gamle dager, for ett og to hundre år tilbake i tid.
Kilde: Justisprotokoll I for Tromsø fogderi. Muntlige beretninger.
Olderdalen, bygda vår 