Vi har under avsnittet om håndverk m. v. løselig nevnt at det i meget gammel tid blei forarbeid båter av en egen type i Kåfjord. Eldre folk i Birtavarre har bekreftet at de såvidt kan huske slike båter nevnt og har sett vrak eller rester av slike. De økset båtbordene til, og siden man ikke kjente til kunsten å varme bordene når de skulle formes til, måtte man økse krok (bøyning) på bordene. Disse blei så sydd sammen med «tæger» eller også skinnremmer.
Det hadde en gang for svært lenge siden vært stor furuskog i Kåfjorddalen, så det var emner nok å ta av. Det er blitt fortalt at båter av størrelse opp til treroringer blei økset til av hele trestammer. Av de største stokkene økset man sjølve båten helt opp til esingen og så sydde man opp på den et bord, ripebordet. Stevnene blei skjøtt til, og det tok 6 til 8 uker å bygge en slik båt. Til redskap under arbeidet blei brukt «skarnøkser» hvor egga var på tvers av skaftet, 1 til 3 tommer lang og krum slik at man kunne grave seg inn i treet. Øksene smidde en sjøl eller de blei i seinere tid kjøpt på Skibotn. Etter fortellernes mening må denne båtbygginga ha funnet sted for over 100 år siden og tidligere.
Kilde Lyngen bygdebok. Boka ble utgitt i 1976
Det var bygdeboknemder fra hver kommune. Fra Kåfjord: Anton Solheim, Peder A. Bergmo og Håkon Rundberg.