Det har vært, og er vel tildels ennå en utbredt skikk å døpe. barna hjemme. Det har vært hevdet å henge sammen med religiøse omsyn. Slike hjemmedåp blei særlig utført av personlig kristne, men også av andre rettskafne menn. Kvinner utførte hjemmedåp sjelden, og bare i nødsfall, er det hevdet. Det har vært læstadianere som særlig har holdt sterkest på hjemmedåp, de måtte døpe barna straks de var født. Barna blei seinere framstilt i kirka for å få dåpen stadfestet av presten og barna seinere velsignet.
Til stell og oppdragelse av barn har det vært knyttet en del utsagn som vi trekker fram noen eksempler av: Hvis man vugget en tom vugge, ville barnet dø. Barna måtte ikke leke med ild, og ikke plystre. For plystring var og er vel til dels ennå ansett som synd. Man påkalte den onde da, sa man. Hvis et barn dro noe etter seg, blei det «langfingra», det vil si tjuvaktig. Hvis små barn stod og så bakover mellom beina, var det varsel om død.
Kilde Lyngen bygdebok
Olderdalen, bygda vår 