Fergeforbindelser over Lyngen og Ullsfjorden.

Publiseres på bygdavar.com etter tillatelse av artikkelforfatter Jens Chr. Egenæs. Første gang publisert i tidsskriftet Skipet nr.1-2/1994.

Den første fergeforbindelsen over Lyngenfjorden ble startet i 1937. Det var en mindre motorbåt med navnet «Letten» som gikk strekningen fra Lyngseidet til Nordmannvik. Denne motorbåten tok bare passasjerer.

Ferga «DS Bastø» ligger til kai ved den gamle dampskipskaia i Olderdalen

Allerede året etter i 1938 ble den samme fergestrekningen bil-førende. Dette kom til etter initiativ fra kjøpmann Giæver på Lyngseidet og kjøpmann Lund fra Sørkjosen. Veiforbindelsen mellom Troms og Finnmark og resten av landet var dermed opprettet.

Fergeforbindelsen ble betjent av jakten «Rosa», og ishavsskuta «Hanseat» begge fra Tromsø. Båtene tok 4-5 biler hver. Bilene måtte heises ombord – og i land ved hjelp av kraner veivesenet hadde fastmontert på kaiene.

Ishavsskuta «Hanseat» av Tromsø var en av de første båtene som fraktet biler over Lyngenfjorden.

Ingar Lyngmo fra Nordmannvik forteller:

«Den gamle fergekaia i Nordmannvik eksisterer ikke lenger. Den ble ødelagt under/eller like etter krigen da en Nederlandsk lekter slet seg og drev mot kaia og knuste den til pinneved. Kaia ble erstattet av en steinkai som fortsatt står. Under krigen hadde tyskerne to landingsplasser for landgangsfartøy i Nordmannvik. De steinla fjæra så bilene kunne kjøre ombord. Fortsatt kan man se flate steiner etter landingsplassene».

I stortingsproposisjon for 1939 ser vi det blir bevilget kr. 200 000 til fergeforbindelsen mellom Lyngseidet og Olderdalen, inkludert to fergekaier. Fergekaiene ble påbegynt i 1940, men ble først tatt i bruk i 1942. Noe som skyldes krigen og de utfordringer det skapte.

Den første fergekaia i Olderdalen var klar til bruk i 1942. Bygd av russiske krigsfanger .

Fergekaia på Lyngseidet fra 1942. En tårnkai som kunne fires opp og ned.

Henrik Albrigtsen fra Olderdalen skriver:

«Russefanger bygde en stor fergekai, slik at en fikk i gang fergeforbindelse til Lyngseidet. I tillegg ble en bilvei bygd nordover. Russefangene bodde i en fangeleir i Djupvik, og ble fraktet til arbeid hver dag under streng bevoktning av tyske soldater. Fangene var alltid sultne, og iblant lurte vi litt mat til dem, de var raske til å gjemme maten i klærne. Når fangene så muligheten, sneik de seg til fjæra og samlet gamle rester av fisk, som de også puttet i klærne. Tyskerne hadde i tillegg stor trafikk med landgangsprammer mellom Lyngseidet og Olderdalen.»

Josef Terboven ankommer Olderdalen over den nye fergekaia med «DS Bastø»

Statens vegvesen ble beordret til å ta ansvaret for driften av fergetrafikken over Lyngen. Tyskerne hadde stor interesse av denne fergestrekningen og det ble derfor rekvirert landets største og mest moderne ferger til denne strekningen.

«MS Lærdal» betjente fergestrekningen Lyngseidet-Olderdalen til 1944

Først ble «MS Lærdal» satt i trafikk. Det var en helt ny ferge, bygget i 1939 og eid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. «MS Lærdal» tok 15 biler og 150 passasjerer og gikk fram til 1944. Da ble den avløst av «DS Bastø» tilhørende A/S Alpha i Moss. «DS Bastø» tok 18 biler.

Høsten 1944 økte den militære aktiviteten i forbindelse med den tyske tilbaketrekningen fra Finnmark og Nord-Troms. Dermed økte også behovet for større fergekapasitet. Tyskerne bygget egne landingsvoller for landgangsfartøyer på Lyngseidet, i Olderdalen og i Nordmannvik. Fergetrafikken gikk døgnet rundt fram til evakueringen av Nord-Troms og Finnmark var fullført. Fergekøen var flere mil lange.

Høsten 1944 gikk landgangsfartøyene dag og natt over Lyngenfjorden.

Sommeren 1945 ble fergetrafikken gjenopptatt i Statens vegvesenets regi.

MF TOREFJELL (80 brt, 10PBE, bygget 1939) tilhørende Brødrene Wilhelmsen i Norheimsund.

De første årene med leieferger med navn «Torefjell» og »Lahela». Senere satte vegvesenet inn sin egen ferge «Selhorn». Denne ferga trafikkerte ruten Lyngseidet-Olderdalen til 1949.

Forslag om etablering av fergekaier i Kåfjord har vært mange. Jeg har registrert Nordmannvik, Seitikentta, Olderdalen og Bukta i Nommedalen.

Bjørklid ferjerederi tar over ruten.

Statens vegvesenet ønsket ikke å drive fergeruten over Lyngen. I 1948 ble driften satt ut på anbud. Ledelsen i Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i Tromsø anså fergefart for å ligge under deres verdighet og leverte ikke anbud. Konsesjonen gikk derfor til Kjell Bjørklid, opprinnelig malangsværing. Han hadde erfaring som fergefører og var medeier i A/S Fergeforbindelse i Narvik.

Bjørklid kontraherte en ferge hos Johan Drage i Rognan. Fergen ble levert til sommersesongen 1949 og fikk navnet «Lyngen-Riksvei 50″, ferga tok 20 biler. Turisttrafikken økte og innslaget av utenlandske turister økte. Det tok ikke lang tid før ferga måtte gå døgnet rundt og etter hvert måtte det suppleres med leieferger.

«Lyngen Riksvei 50» ligger ved den gamle fergekaia i Olderdalen.

Om vinteren var trafikken minimal. Fergen gikk kun to ganger pr. dag og trafikantene måtte melde fra pr. telefon to timer før avgang til ekspeditøren i Olderdalen, slik at han kunne måke kaia for snø.

På veistrekningen Oteren-Lyngseidet måtte bilistene passere det rasfarlige Pollfjellet. Veien under Pollfjellet var ofte stengt på grunn av snøras/ eller fare for ras. Det ble derfor bygget en fergekai i Furuflaten. I tillegg til strekningen Furuflaten-Lyngseidet-Olderdalen, hadde fergen også anløp av Samuelsberg og Nordnes. Begge stedene i Kåfjord hadde ikke veiforbindelse.

Den økende trafikken over Lyngenfjorden gjorde at «Lyngen Riksvei 50» måtte ha hjelp av leieferger. Av leieferger kan vi nevne «Selhorn», «Rya», «Solfrid» og vegvesenets ferge «Haalogaland».

Bjørklids Ferjerederi måtte øke flåten sin. Og den 1.juli 1960 overtok han en av landets største ferger – levert av Kaarbøs mek. verksted i Harstad, nemlig «Jæggevarre». Ferga tok 30 personbiler og 250 passasjerer og var utstyrt med hydraulisk baugport. «Jæggevarre» avløste «Lyngen Riksvei 50» på strekningen Lyngseidet-Olderdalen.

«Jæggevarre»

Fergeforbindelsen over Ullsfjorden.

En av de eldste veiforbindelser i Nord-Troms er veien over Lyngseidet til Kjosen i Ullsfjord. I 1940 var veien ferdigbygd videre vestover til Svensby der tyskerne hadde bygde kai under krigen. I 1946 var veien fra Breivikeidet på vestsiden av Ullsfjorden til Fagernes i Ramfjord ferdig. Derfra var det veiforbindelse til Tromsø og Nordkjosbotn. I den perioden ble det bygget en rekke veier på Lyngenhalvøya og behovet for en ferge på strekningen Breivikeidet-Svensby meldte seg.

Fergeforbindelsen ble startet i 1946 av Ragnvald Kristiansen, Svensby og Arthur Larsen fra Jøvik. Motorkutter «Havskår» var den første fergen på strekninga. I 1948 ble konsesjonen for ruten tildelt Hans Hansen Heimly fra Gratangen og Hans Hauan. Motorkutter «Fram» og senere motorkutter «Nyvon» trafikerte strekningen som ble svært viktig for persontrafikken og melketransporten over Ullsfjorden.

Da vegvesenet bygget fergekaier på Svensby og i Breivikeidet i 1958-60 fikk Bjørklids ferjerederi konsesjon og satte i gang sommeren 1960 med «Lyngen-Riksvei 50». Ruten fikk stor betydning for gjennomgangstrafikken fra Tromsø til Nord-Troms og videre til Finnmark, i tillegg til befolkningen på Lyngenhalvøya.

I 1963 ble «Lyngen-Riksvei 50» ombygget slik at bildekket ble utvidet både i lengde og bredde. Året etter fikk ferga ny hovedmotor, samtidig som den ble omdøpt til «Hamperokken»

I 1967 kjøpte Bjørklid «Haalogaland» fra Statens vegvesen i Tromsø. Den hadde da allerede seilt fast som suppleringsferge i Lyngen i 4 år.

«Haalogaland» med Nordnesodden i bakgrunnen.

Året etter altså i 1968 kjøpte Bjørklid den lille ferga «Bjorelvnes». Den tok bare 4 biler og ble satt inn i skoleskyss mellom Samuelsberg, Nordnes og Olderdalen i Kåfjord. Senere ble den også benyttet mellom Jøvik, Svensby og Breivikeidet i Ullsfjord.

I 1966 døde Kjell Bjørklid og hans to sønner Mikal H. og Per Bjørklid overtok driften av rederiet med førstnevnte som største eier og disponent. Familien hadde nå flyttet til Lyngseidet og administrerte rederiet derfra.

Mot slutten av 1960-årene var sommertrafikken over Lyngen økt så sterkt at trafikantene på Lyngseidet og i Olderdalen kunne få opp til 4-5 timers ventetid for å komme over fjorden, til tross for innleide supplerings-ferger. I juni 1972 økte Bjørklid kapasiteten ytterlig ved å kjøpe ferga «Goalsevarre» fra Tromsø Skibsverft. Denne ferga tok 32 personbiler og 250 passasjerer.

Ny Europavei på østsiden av Lyngen

I 1974 ble Europavei 6 på østsiden av Lyngenfjorden åpnet. Veien gikk fra Skibotn via Manndalen, Birtavarre til Olderdalen. Den fergefrie forbindelsen representerte naturlig nok en kraftig forbedring av gjennomgangstrafikken til og fra Nord-Troms og Finnmark. Trafikken på fergestrekningen Lyngseidet-Olderdalen ble redusert med mer enn 40%. Mange trodde at fergetrafikken skulle opphøre helt og veisjefen i Troms foreslo at fergestrekningen skulle nedlegges. Trafikken tok seg imidlertid opp igjen. For reisende til og fra Tromsø representerer de to fergestrekningene over Ullsfjord og Lyngen fremdeles den korteste og raskeste veien.

Veiåpningen i 1974 måtte naturligvis føre til endringer i Bjørklid disponering av fergene. Selskapets største ferge, «Goalsevarre» avløste «Hamperokken» over Ullsfjorden. Denne strekningen hadde fått en stadig økende trafikk. «Jæggevarre» fortsatte ruten Lyngseidet-Olderdalen, der det også var økende trafikk. «Haalogaland» ble satt inn som suppleringsferge.

«Lyngen Riksvei 50» og «Haalogaland» møtes.

Sent på 1970-tallet kunne vinter-fergen mellom Lyngseidet og Furuflaten nedlegges, etter at den rasfarlige veistrekning ble sikret med tunnel gjennom Pollfjellet.

«Hamperokken» hadde vært overflødig siden 1974 og ble i 1978 solgt til Mo i Rana.

I 1981 døde Mikal H. Bjørklid. Hans eierandel i rederiet ble overtatt av hans hustru, Lisen Giæver Bjørklid. Deres sønn Kjell Mikal Bjørklid ble ny disponent.

1980-90 årene

Gjennom 1980-årene fortsatte «Goalsevarre»,»Jæggevarre» og «Haalogaland» i sine ruter på Ullsfjorden og Lyngenfjorden. Trafikken økte jevnt. «Jæggevarre» økte gjennomkjørings-høyden på bildekket med 0,5 meter tidlig på 1980-tallet. «Haalogaland» var uegnet som suppleringsferge. Dette medførte at rederiet måtte leie inn fergene «Kifjord» og «Karlsøy» til sommersesongen 1991 og 92.

Strekningen mellom Breivikeidet og Svensby hadde økt trafikken så sterkt at «Goalsevarre» i perioder fikk problemer med å avvikle trafikken. Det var ikke mulig å sette inn større ferger før nye fergekaier ble bygd. I 2002 sto nye fergekaier ferdig på begge sider av fjorden. I april samme år kjøpte Bjørklid fergen «Gjemnes». «Gjemnes» ble omdøpt til «Vaggasvarre». Den avløste «Goalsevarre» som igjen flyttet til Lyngen som avløsningsferge for «Jæggevarre».

«Golsevarre» og «Stallovarre» møtes på Lyngenfjorden

Etter ar Bjørklids Ferjerederi hadde økt kapasiteten på begge sine fergesamband, var selskapet blitt Norges siste privateide ferjerederi. Rederiet ble omorganisert som aksjeselskap i 1991.Og var dermed godt rustet for fremtiden. Det har foreløpig ikke vært på tale å fusjonere med storebror i Troms, TFDS. Det ser ut som begge fergerutene vil bli opprettholdt i overskuelig fremtid. Selv om det finnes planer om en fergefri forbindelse med Lyngseidet i forbindelse med et stort bro-og tunnelprosjekt. Det finnes også planer om en kortere fergestrekning over Lyngenfjorden. Men, begge disse prosjektene er dyre og kompliserte og ligger langt fram i tid.

«Jæggevarre» ved kai ved Olderdalen. Vi ser flyttsamene som har rigget opp sine salgsboder. Et kjent motiv fra Olderdalen.

I dag

Norled, Bergen overtok fra 01.01.2021 rutene til Bjørklids Fergerederi som solgte fergene sine til Torghatten Nord, Tromsø. Norleds kontrakt gjelder fram til 01.01.2031. De skal bygge og sette inn nye elektrisk drevne ferger.

Etter 71 år var det slutt for Norges siste privateide fergerederi.