Dendrokronologisk analyse av naustet på Vangen i Kåfjord kommune.

Solid arbeid er gjort av arbeidsgruppa «Finnekapellet». Alle muligheter har vært gjort i håp om å kunne finne svar på kapellets form og historie. En historie vi kom over var om dette naustet på Vangen i Trollvik kunne være «Finnekapellet» fra Soleng.

Oppdragsgiver:

Rapport dato: Utarbeidet ved:

SAMMENDRAG:

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, Kjerringdalsveien 240, 9144 Samuelsberg kontakt: daglig leder Svein Leiros
30.10.2020
Andreas J. Kirchhefer, dr.scient., Skogåsvegen 6, 9011 Tromsø

Epost: post@dendro.no, mobil: 995 30 332, Org.-nr.: 994 482 181 MVA

Naustet ble bygd på 1950-tallet av materiale etter et naust på Lyngseidet, som igjen skal ha vært bygd av tømmer etter Finnekapellet fra 1722 i Kåfjord. Det ble tatt boreprøver av 12 kledningsbord, seks hver på nord- og vestveggen. Elleve av disse er av furu, mens én av gran. Tre prøver har sikker barkkant, mens overflaten på én representer trolig en eldre skade. De øvrige åtte er bearbeidet. Årstallet for den ytterste årringen spenner fra 1628 til 1885.

Granbordet er yngst. Prøven avslutter med barkkant og sommerved 1885. Treet ble altså hogd på vinterhalvåret 1885/86. Voksestedet kan spores til Midt-Norge (Glk 83 %; tBP 7,5). De to yngste furubord er hogd vintrene 1884/85 og 1846/47. Til sammen kan opp til 5 bord representere det som kan være to bygge- og/eller reparasjonsår (vintrene 18846/47 og 1885/65) av naustet på Lyngseidet.

Måleseriene av de øvrige sju bordene slutter mellom 1628 og 1722, kunne altså tenkes å være gamle nok til å være originalt materiale fra Finnekapellet. Imidlertid ser geitveden ut til å være fjernet fra samtlige av disse. Et grovt anslag basert på tenkt posisjon av bordene i stammen og kjernevedformelen tyder på at trærne ikke kan være felt før mellom ca. 1710 og ca. 1790. Hvis materialet har noen tilknytting til Finnekapellet, er det dermed mer sannsynlig at bordene representerer flytting av kapellet til Lyngseidet i 1794 der den ble satt opp som kirkeskole, eller påbyggingen i 1799.

Alt furumateriale ser ut til å stamme fra Troms. Middelkurven for de seks eldste furuprøvene (1504-1698 e.Kr.) er solid tidfestet mot grunnkurven for furu i Troms (Glk 78 %, tBP 13,9). Det mangler kronologier fra Nord-Troms som kunne bidra til å spore tømmerets opprinnelse nærmere.

DENDROØKOLOGEN A. J. KIRCHHEFER RAPPORT 22/2020

Tabell 1: Lokalitet og prøvetaking.

Objekt:

naustet på Vangen

Eier:
Adresse: Kommune/fylke: Knr./Gnr./bnr.: Bygningsnr.: SEFRAK-nr.: kulturminne-ID:

Hege Renate Nilsen
Trollvikveien 269, 9147 Birtavarre Kåfjord, Troms og Finnmark 5426/14/5 (Vangen)

AJK, 13.07.2020, med håndverker ved Hans-Erik Olsen, Nord-Troms museum Berlinerbor (∅: indre 6,5 mm / ytre 12 mm) 12 kledningsbord (11 furu, 1 gran)

MATERIALE OG PRØVETAKING

Naustet ble ført opp på et lite nes (kart: Coagesnjárga, østre) mellom Langnesbukt og Grønvoll på midten av 1950-tallet av materialer etter et naust på Lyngseidet som eides av Giæver (tidligere eier Ørnulf Grønnvoll, Framtid i Nord 30.04.2005). Lengden av sørveggen ble målt til 6,08 m og bredden av vestveggen uten tilbygg til 3,97 m. Åpenbart er det anvendt mye, om ikke utelukkende, gjenbruksmateriale. Denne studien skulle belyse spørsmålet om naustet kan være bygd av materialer etter «Finne Capellet» som Thomas von Westen lot bygge i 1722 på Sommarnes i Olderdalen (kulturminnesok.no: Kåfjord finnekirkegård, kulturminneID 8108-1). Der skal «noen brede bord … være funnet med trenagler og hull efter nagler» (Wisløff, 1975). Kirkerommet skal ha vært 7-8 m lang. Ifølge historiker Helge Guttormsen (Framtid i Nord 30.04.2005) skal kapellet ha blitt flyttet til Lyngseidet i 1794, der brukt som kirkeskole, påbygd i 1799, beskrevet som ubrukelig i 1825 og erstattet av et nytt skolebygg i 1830.

Verken golvbordene1 eller reisverket ble vurdert som egnet til dateringsformålet. En del av kledningen i sør- og østveggen er sagd med sirkelsag, er altså av yngre dato. Ingen prøver ble tatt av disse. Av større interesse var kledningen på nord- (mot tilbygget) og vestveggen med spor etter hånd- (sagstilling), oppgangs- og/eller rammesag. Fem bord har vannrenner, har altså vært takbord. Alle bord har rad med små spikre, har altså stått i en vegg som var kledd med papp eller lignende. Bord KVN004 er kalket og viser spor som ligner på rapping, dvs. kan ha stått i en vegg som var pusset med leire.

Det ble tatt boreprøver av 6 bord i både nordveggen (KVN001-006) og vestveggen (gavl, KVN007-012; Tabell 2). Prøvene ble tatt ved hjelp av et hulbor (Berlinerbor). Innledningsvis ble prøvene tatt på steder med bark eller sikker barkkant (KVN001-002, KNV005) eller mulig barkkant (KVN006; Figurer 7-8, Tabell 3) som kunne gi eksakte hogstår. Kantene av bordene i blant annet vestveggen er til dels sterkt bearbeidet og kunne derfor bare gi maksimalaldere. Prøvene av disse skulle styrke mulighetene for dateringen av bordene med barkkant. Bordene i vestveggen ligger. Prøvene ble her tatt fra yttersida, på steder der man kunne bore oppover slik av bordene ikke ble utsatt for vanninntrenging.