Av Audhild Hjalmarsen
Fra et innlegg i avisa Framtid i Nord 3. januar 2008
I følge «Etnografisk kart nr. 3 over Finmarken» av J. A. Friis fra 1861 var 9 av 11 familier i Nordmannvik kvenske. Da jeg vokste opp som barn der på 50 – tallet snakket mange av de eldre fremdeles kvensk. Jeg lærte mange kvenske ord og setninger som jeg senere har fått vite betydningen av ved å lære finsk.
Nordmannvik fikk sannsynligvis sitt norske stedsnavn på 1700-tallet etter en handelsmann ved navn Normann. Innenfor bygda fins mange kvenske navn på steder. Noen eksempler på det er som følger:
Sedikenta-kornplassen, kvenene dyrket korn på svedjebruk. Det står blant annet Lyngen bygdebok at det ble dyrket korn i Nordmannvik. Dagens skrivemåte Sieidikenta er feil språk og betegnelsen og er helt villedende for stedet.
Sledujok – skarelva
Kalliomela-bergmelen
Keinodaka-huskedalen
Sottavollen– ulvevollen
Kaveranta-smalstrand
Rissen – Risefjellet. På nyere norske kart omtalt som Stallovarre
Det var også vanlig med kvenske kallenavn på personer som eksempelvis Jussa, Ikka og Jutta. Tidligere var det vanlig at bygdas ungdom giftet seg med hverandre. Det bor derfor ennå mange kvener i Nordmannvik selv om de ikke snakker kvensk.Ettersom turistnæringen nå viser interesse for bygda, er det særskilt viktig at de gamle kvenske stedsnavn og kulturminner blir bevart så de ikke går tapt. Spørsmålet er hvem som skal sikre kulturminnene Sedikenta før turistanlegget bygges der. Tiden er nå faktisk inne til å forske fram og fortelle kvenenes historie langs hele Lyngenfjorden. Ingen er tjent med taushet og historie-forvregning.
Olderdalen, bygda vår 