Kvensk bosetning

Deler av en artikkel av Einar Niemi i tidsskriftet Ottar 1-2008

Imidlertid fant det ikke sted noen omfattende kvensk bosetting i Nord- Norge før i første halvdel av 1700-tallet da kvener slo seg ned en rekke steder, fra Ofoten i sør til Tanadalen i øst, med forholdsvis stor konsentrasjon i Lyngen og Alta, men delvis også på steder som Porsanger, Karasjok og Polmak/Bonakas. Kvenene kom naturligvis ikke til noe folketomt område. I denne fasen kom de særlig i kontakt med samene, og i stor grad måtte de tilpasse seg samisk kultur og rettsoppfatning, selv om her også er eksempler på konflikt om bruken av naturressursene, Ett utslag av dette møtet, især i innlandet, var at kvenene flere steder raskt ble integrert i den samiske befolkningen og at de her i løpet av forholdsvis kort tid skiftet etnisitet – de ble samer. Ett konkret utslag av dette har vi fortsatt i dag i form av at mange samer for eksempel i Indre Finnmark er bærere av finske slektsnavn, navn som ikke sjelden opprinnelig var gårds- eller stedsnavn.