Kvensk oppdager

Jeg har lånt noen setninger fra Bjørn Mannsverk bok Kampklar. Jagerpiloten som skapte mentale mirakler i Bodø/Glimt-garderoben:

«En vårdag i 1826 gikk den kvenskættede Marit Aslaksdatter de to milene over fjellet fra Dullan i Kåfjord og ned til kjøpmannen i Bossekop. Med seg hadde hun noen steiner som hun hadde funnet. Hun hadde lett etter en geit, fortalte hun, og hadde så snublet over disse steinene med grønnskjær. Nå lurte Marit Aslaksdatter på hva det kunne være.

Kjøpmannen skjønte nok straks hva det var, og sendte noen prøver til den engelske forretningsmannen John Rice Crowe, som for tiden var bosatt i Hammerfest. Snart etter kom Crowe selv til Bossekop og seilte båten videre inn til Strømsnes i Kåfjord.

Onsdag 17. mai 1826 undertegnet Marit Aslaksdatter en kontrakt der hun overførte rettighetene til kobberforekomstene hun hadde oppdaget. For dette fikk hun 900 kilo rugmel og skulle resten av sitt liv motta et «aarlig Bidrag av Verkets Kassefond». Verket var Alten Copper Works, senere Kåfjord Kobberverk.

Rundt verket på Strømsnes vokste det fram en gruveby med boliger, skole og butikk, og fra hele Nordkalotten strømmet nordmenn, svensker og finner til for å arbeide. Den største gruva fikk navnet Maritgruva.»

Utgitt av Svein Arild Soleng

Født i Olderdalen i Kåfjord kommune. Bor i Tromsø. Gift med Leikny, far til to barn og bestefar til fem barnebarn. Har sterk interesse for lokalhistorie, idrett og friluftsliv, og er aktivt engasjert i arbeidet med å fremme kvensk språk og kultur. I 2025 ble jeg tildelt Kåfjord kommunes kulturpris.

Legg igjen en kommentar