Ljåen

Av Håkon Bergmo

I serien om «Latterlige skisser i en corona-karantene» ga jeg meg i kast med denne slåttekaren og trudde en stund at jeg hadde tatt meg vann over hodet. Vanskeligere enn jeg hadde trudd. Men inspirert av Samuli Paulaharju sin bok om kvenene ved Ishavet, som jeg nylig fikk i hus, gikk det seg til sånn noenlunde. Så får man se hvordan denne latterlige illustrasjonen blir til slutt. Egentlig var det meningen å illustrere et av de fine diktene til Olav H. Hauge i boka som jeg fikk av mine barnebarn. Det gikk fint å overføre denne nynorske teksten fra slåttekaren på Vestlandet til kvengubben i f.eks. Nord-Troms. Teksten går slik:

Ljåen

Eg er so gamal

at eg held meg til ljå.

Stilt syng han i graset,

og tankane kan gå.

Det gjer ikke vondt heller,

segjer graset,

å falla for ljå.