Henry Olav»Rublar» Henriksen.

Henry Olav «Rublar» Henriksen. Foto: Utlånt fra Bernt Pedersen

Navnet «Rublar» = en artig fyr, en som tuller mye og finner på mye rart.

Han var født 2.juli 1922 og døde 12.mai 2003, 81 år gammel.

Far Henrik ble kalt «Roggi Henrik», Roggi=grop. Henrik var fra Gropa. Moren het Berit (Bio), hun var søster til Johan Pedersen.

«Rublar»vokste opp med syv søsken. Peder Johannes «Jona» døde etter «MK Dagnys» forlis i 1951. De andre var Trygve, Sonja, Helga, Petra, Agnes og Dagmar.

«Rublar»

«Rublar» var ungkar hele livet. Han var en eksentrisk og spesiell fyr. Mange så på han som en bygdeoriginal. Men, han var seg sjøl i alle sammenhenger. Mye tull og tøys, men også en veldig flink mann. Kan nevne at han sydde luer og klær til seg sjøl og andre. En periode var han også dreng på en storgård i Trøndelag.

Han jobbet på Svalbard i mange år, og var kjent som en god «driver»

På et tidspunkt ble han veldig syk og legene fant en svær svulst på hjernen. Han ble operert og det gikk etter forholdene bra.

Han var imidlertid en bedreviter, en som kunne alt og visste alt.

«Rublar» var full av selvopplevde historier som han fortalte med stor fornøyelse. Som den gang han og en kamerat fra Olderdalen ble arrestert på et hotellrom i Narvik. Foranledningen var et stort bankran i byen. Politiet jaktet på to gjerningsmenn. Resepsjonisten på hotellet tipset politiet om en gjest som kunne stemme med signalementet. Politiet stormet rommet og arresterte de to fra Olderdalen. Det spillet som fulgte i etterkant var det bare Rublar som kunne fortelle. Selvfølgelig var de uskyldige, men «Rublar» klarte å lage mye artighet av situasjonen. En historie som fikk stort oppslag i avisa Fremover.

«Rublar» slik jeg husker han.

«Rublar» var flink med ord. Han elsket å skrive små vers som han fremførte på en humoristisk måte.

«Han var god til å si», som dem sier i Olderdalen

Rønnaug Soleng Bjørklid husker godt noen av disse versene. Her tre eksempler : To trykk på den lille trekanten under for å få lyd!

Her setter han ord på en konflikt mellom Tormod og Alida.
Einar Soleng og Bertine
Her et møte mellom «Rublar» og Rønnaug, der han kaller Rønnaug for en snøsokk.

«Rublar» var glad i en fest, men da han fylte 70 år var det slutt. Han var nykter til han døde 11 år etter.

Her på Solberg i Olderdalen bodde Henry de siste 40 årene. Like nedfor huset stod et gammelt bilvrak der historien under stammer fra.

Historien om bilturen til Kvænangen er blitt en skikkelig vandrehistorie. Den skal være sann og lever fortsatt. Her i Ravn Torvaldsson´s versjon:

Godt illustrert av Håkon Bergmo.

Bilturen til Kvænangen.

En søndags morran på en litt dalanes fæst hos Rublar.. der han begyinte å se sæ litt fortvilt på fæstdeltageran…tredje døgnet var i emning og dæm viste liten vilje til oppbrudd og i dunken begyinte det å bli fjærasjø. Hos Rublar måtte man utom novva for å pisse og med en nordaustlig bris mot kroppen bøyde han sæ litt framover og dær ser han redninga..no sku «pakket» ut og det på momanget. Rublar hadde næmlig i eie et gammelt vrak av en bil ståanes på palla nedførre huset. Vel innkommen kauke han..Få på dokker lørven..vi skal på kjøretur!!!!. Kjøretur????…kom det unisont. Jaaa kjøretur..bilen veinte på yttersia..Vi skal besøke min søster i Kvænangen…BASTA!!!! Selvsagt blei dem med..to i baksæte og en framme og med Rublar som sjåfør. At bilen stod på palla fikk dem ikke med sæ. Som guide og sjåfør var han ikke bare eneståanes men også enerådanes..han ausa av sin rikdom og viten ka dæm passerte og kor…oppvigleri fra en av baksætedeltageran om at det gikk væl fort blei konsekvent avvist som forbainna toill. I oppstigninga mot Kvænangsfjellet ser han at dem begynne å duppe med hauan så no var det bare å veinte på snorkinga…og den kom fort. Da aille tre hadde gapanes kjæfta som trostunga veintanes på føde forlot Rublar bilen…i rolig gange smatt han roint novva..vridde om nøkkeln i døra og med et salig smil sætta han sæ i bordeinne…fylte et mælkeglass med eliksir…drog gardinan førre vinduet med ei glippa nok tel å ha kontroll med hærtingan som sov søtt i påveinte av hjærtelig velkomst og kanskje en kaffe avec hos Rublars eiegoe søster…i Kvænangen.

En spesiell fyr og fargerik mann som vi minnes med glede.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: