Bernhard var født den 8.juli 1924 og døde 30.mai 2018.
Bernhard var sønn av Peder Marinius Helmer Mathisen og Anna Birgitte Kristine Mathisen.
Bernhard fikk opplevde de harde 30-årene. Det var en utfordrende tid for landet og spesielt for folket i Kåfjord. Birtavarre gruver var gått konkurs og skilsmissen med «Stor Lyngen» var et faktum. Forøvrig et skilsmisseoppgjør der Kåfjord kom svært dårlig ut.
Kåfjord ble regnet som en av de fattigste kommunene i landet.
Så kom krigen i 1940 med alle de grusomheter dette medførte. Bernhard opplevde i tillegg flere tragedier på det personlige plan . Han mistet sin søster Agnes i en drukningsulykke i Nordreisa elva. En ulykke som berørte han sterkt. Han mistet også en yngre bror i forbindelse med «Dagnys» forlis i 1951.
Min interesse for lokalhistorie førte meg til Bernhard, med jevnlige besøk de siste 15-20 årene. Hans detaljkunnskaper og hukommelse imponerte meg veldig.
Minnene ligger ikke igjen der man forlot dem. Man har slept dem med seg gjennom hele livet.
Alle historier han fortalte burde vært skrevet ned. Som den unge tjeneste-jenta, som mistet barnet sitt. Om «Dagnys» forlis. Og funnet av ei gammel øks. Er alle lokalhistorier på sitt aller beste. Levende fortalt som bare Bernhard kunne gjøre det.
Mange historikere og journalister har benyttet Bernhard som tidsvitne når de skulle fortelle sine historier. Linda Pedersen i NRK Troms laget en fin radiodokumentar om Bernhard og hans krigsminner. Reportasjen kan ses og høres med å trykke på lenken under:
https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/skrev-leve-kongen-pa-tyskernes-plakater-1.12806778
Bernhard forteller i intervjuet om de seks guttene fra Olderdalen som rodde over fjorden til Manndalen den 9.april 1943. Guttene det fortelles om var: Karsten Alsing Jensen, Øyvind Soleng, Kristian Solberg, Johan Henriksen, Bernhard Mathisen og Henry Henriksen («Rublar»).
Alle disse kom seg over fjellet mot Kilpisjärvi og videre til Kiruna med buss. I Kiruna ble de registrert den 29.april og reiste videre med tog til Stockholm den 1. mai 1943.
Guttene skulle egentlig ro over fjorden dagen etter, altså 10 april. Men, en urovekkende telefon til lensmannen på Lyngseidet ble overhørt og sendt videre. Dette gjorde at de pakket i all hast og forlot Olderdalen samme kveld.
På grunn av arbeidet i krigsforbryterkommisjonen måtte Bernhard bli i forsvaret til desember 1945.
Tidlig på nyåret 1946 mønstret han på en norsk båt som gikk i utenriksfart. Etter noen år mønstret han av og reiste hjem. Han giftet seg senere med Ebba Laurine fra Manndalen. Og fikk til sammen seks barn.
Bernhard jobbet i flere år som avdelingsingeniør i Kåfjord kommunen. Han engasjerte seg også i politikken som en god representant for arbeiderpartiet.
Lokalhistorie har vært basert på muntlige kilder i form av minner og livshistorier.
Dette har Bernhard bidratt med på en god måte. Vi andre er evig takknemlige.
Bernhard Mathisen gikk bort den 30. mai 2018. Han er begravd i Olderdalen kirkegård, sammen med sin kone Ebba Laurine.
Olderdalen, bygda vår 
Mange takk for at du hedrer fortelleren Bernhard J. M. med så fine ord! Han forklarte selv at fortellinger er livsnerven for et lokalsamfunn, dets kultur og samhold. Han hadde et unikt fortellertalent og ga gjerne historier til folk som var verdig publikum og helst opptatt av «våres verden». Pappa var bereist i sine unge år og gikk ikke av veien for å fortelle åpent om sine erfaringer. Du, Svein, var en av dem han gjerne snakket med. Mvh Rita Synnøve Ebbas
LikerLiker
Tusen takk, det var hyggelig å høre. En fantastisk mann!
LikerLiker