Vandreturer i skog og mark har gitt meg stor glede i livet. Turer med gode venner fra Lofoten og Lillestrøm . Sammen har vi opplevd norsk natur i verdensklasse. «Turlandsdelslaget» ble etter hvert et begrep som mange hadde lyst til å bli endel av. I tekst og bilder vil jeg fortelle om fem utvalgte turer.
Jeg lar dette motivet fra Nordmannvikdalen være åpningsbilde på min presentasjonen.
Svalbard august 2008
Fottur med start i Todalen utenfor Longyearbyen, i 7-8 varmegraderog lettskyet vær. Terrenget er ensforming med lett stigning de første to timene. Ved inngangen til Bødalen stoppet vi ved ei hytte der vi tok en lang lunsjpause før vi fortsatte videre inn i dalen.
Bødalen er ikke lang, men det sliter på beina å gå i skrått, løst sandunderlag i timesvis. Tunge ryggsekker og dårlig «kondis» gjør ikke saken bedre.
Da vi nådde Fardalen var det kveld og vi slo leir. Leiren ble godt sikret med «snublebluss». I tillegg hadde turlederen pistol, så vi følte oss ganske trygg, da vi krøp i soveposene. Om sikringa var bra nok er en annen sak..
Dagen etter startet vi klatringa opp Fardalen mot Longyearbreen. Det var et slit, men det gikk på et vis. Nedstigningen til Longyearbyen var problemfritt. Jeg ville imidlertid valgt en annen rute neste gang.
Rutekart med start i Todalen med Longyearbyen som mål.Gjengen er klar for SvalbardnaturenEtter en liten biltur fra Longyearbyen er vi klarKlar for avmarsj.Humøret er brukbar.Turleder John Sandmo.Mariann og Harald Otto Pedersen.Leikny, Berit og Sissel med Longyearbyen i bakgrunnen.Nedstigninga mot byen har startet og vi ser Longyearbyen nede i dalen. Minne for livet.
Kautokeino – Nordreisa 2006
Vi gikk turen i 2006 i et nydelig høstvær. Solen og månen avløste hverandre. Når solen gikk ned, kom månen opp.
Gåturen ble avsluttet ved Mollisfossen. Derfra tok vi elvebåt ned til Sappen leirskole, En iskald øl (eller to) ble inntatt før vi dusjet og spiste en bedre middag. Etter en god natts søvn kjørte alle hver til sitt. En fantastisk tur var over. Kan anbefales!
Kautokeino – Nordreisa er en nydelig tur i godt vær. De sprekeste tar turen på en dag, men jeg vil anbefale to dager. Da vil dere ha tid til en liten avstikker til Imofossen.Vi leide buss fra Sappen til Kautokeino. Her et har vi nylig avsluttet en guidet tur på Juhls sølvsmie.Leiren er etablert i nærheten av Ráisjávri.Litt mygg.Ottar Rønning.Månen har avløst sola og stemningen stiger.Mørket siger på.Harald Otto prøver å fange oppmerksomheta.Sissel forteller vitsen om den gang da…Alf Per og Tordis prøver på en avansert dans.Fin sti hele veien mot NordreisaNye elver skal forseres.Alf Per, Tordis og Ottar venter på baktroppen.Fyrbøter Marhaug gjør klar «svartkjelen»Hygiene er viktig.Det var et parti før Nedrefosshytta som var litt utfordrende.Hengebrua ved NedrefosshyttaSissel og Berit kokkelerer.Ved Mollisfossen ble vi hentet av elvebåter.Sappen leirskole har verdens beste øl.Middagen smakte fortreffelig. Og en nydelig tur var over. Anbefales!
Bad Gastein, Østerrike 2014
Bad Gastein er et meget populært skisted i Østerrike. Om sommeren omtales den som Europas vandre-hovedstad. Etter å ha opplevd byen, terrenget og området rundt, skjønner jeg det godt. Fantastiske muligheter i alle retninger. Da turlandsdelslaget skulle feire sitt 10 års jubileum var det naturlig å legge turen hit.
Flotte fjellveier og de grønne lieneFantastisk stier!Spektakulære fjellveier.«Eldrebenken»Vi hadde et par dager med skikkelig dårlig vær. Det var eneste minuset ved turenLang, lang rekke.Imponert over fotografen som klatret til fjells for å få et oversiktsbilde.Ølet smaker himmelsk etter lange fjellturerHer er vi på stampuben like ved hotelletHvem hadde flagg med seg?Se der ja!Her har vi funnet et vannhull langt inne i skogen.Marhaug driver med voksenopplæringLangs alpinløypa fra 1958 var det flere minner fra VM-dagene i 1958.Inger Bjørnebakkens gull i 1958 var overraskende.Her var vi på utflukt på ei fjellstueGlad vi hadde med oss gode musikere fra SvolværFantastisk hva man kan få ut av et vaskebrett.Graukogel.Toppen av GraukogelHarald Otto.Hotellet vi bodde på. Jubileumsfesten ble en fantastisk seanse der alle bidro. Fru Rolandsen i storform.Flere gode innslagHarald Otto og Sissel Alf Per JohansenOttar Rønning forteller om Knut Hamsun.
En hyggelig kveld og en fantastisk tur.
Kilpisjärvi – Pältsa Fjällstuga – Oteren
Treriksrøysa der Norge, Sverige og Finnland møtes.
Vi møttes på Lyngskroa Motell på Oteren. Derfra kjørte vi med buss til Kilpisjärvi. Ved Kilpisjärvi lå båten Malla som fraktet oss over sjøen. På den andre siden gikk par kilometer til Treriksrøysa. Været ble dårlig utpå kvelden, så vi slo leir etter par times gange. Dagen etter var været blitt bedre og vi fortsatte turen videre mot Pältsa Fjällstugan, inne i Sverige. Lunsjen ble inntatt ved fjellstua der en lite vennlig svenske styrte med hard hand. Vi fortsatte turen videre langs en 11 km lang morenerygg, (europas lengste) til vi nådde Gappohytta øverst i Barrasdalen. Der teltet vi for andre gang og fortsatte videre dagen etter til Signaldalen. Der sto en buss og fraktet oss videre til Lyngskroa. Litt dårlig vær første kvelden. Ellers en fin tur.
Buss til fergeleie ved Kilpis. Båt over vannet før vi startet marsjen mot Pältsastugan i Sverige og videre til Signaldalen. Grensemarkeringen mellom Norge, Sverige og Finnland. Steinen kom på plass i forbindelse med åpningen av Nordkalottruta i 1993. Kong Harald, Carl Gustav og Mauno Koivisto var tilstede ved åpninga.Båten «Malla» frakter turister til Treriksrøysa.Klar for avgang.Her er vi på vei til Treriksrøysa. Treriksrøysa er et godt besøkt grensemerke. Vi har kun to slike merker i Norge der tre land møtes.Sissel og Berit Berit og Jan MarhaugViggo og Marit Berg JohansenVed Pältsa-stugan var det en times lunsjpause.Vinden blåste kraftig da vi startet fra Pältsa. Vi fulgte en lang morenerygg i flere kilometer i retning Gappohytta.Mange kilometer med morener. Artig strekning.Tunge ryggsekker suger krefter av gamle kropper.Karin og Leikny slapper av etter en lang dag.Vi fant oss en fin teltplass øverst i Barrasdalen. Det ble en fin kveld med god mat og drikke.dagen etter var det å pakke og komme seg videre. Svartkjelen putrer med nykokt kaffe.Klar for nedstigningVenter på bussen øverst i SignaldalenSliten?Otertind.Iskald øl.Ka dokker lure på?Gjengen samlet.Bedre middag 1Bedre middag 2
Fikk en fin gave fra gjengen.
Takk for turen!
Bjørkliden, Riksgrensen, Sverige2018
Bjørkliden ved riksgrensen mellom Norge og Sverige
Siste turen med turlandsdelslaget gikk til Bjørkliden i Sverige i 2018. Oppmøte var godt og alle stortrivdes. De fleste av oss kom også denne gangen opp til Låktatjåkko Fjällstation 1228moh. På denne Fjällstationen ligger forøvrig Sveriges høystliggende pub. På dag to valgte noen shopping i Kiruna, mens andre gjorde et besøk på den gamle rallarkirkegården i Torneträsk.
Flotte hytter med fin utsikt over Torneträsk Gunnhild og Ottar nyter utsiktenFin utsikt over områdetDag to var vi på tur med Låktatjåkko som mål.Eldste var 80-år gammel, men fortsatt like sprek.Viggo Berg Johansen i fint driv.Etterhvert ble det litt spredning i feltet.Nydelig vær og fine folk, her med Marith og ViggoAlltid smilende Berit Tessem MarhaugAlf Per er blitt hvit i skjegget, men fortsatt smilende og glad.Jan Marhaug. Reinsdyr beiter på toppeneFlott terreng. Vi ser Torneträsk i bakgrunnenFlott terreng og godt merket sti til Låktatjåkko. Lett kupert.Låktatjåkka Fjellstation 1228moh. Sveriges høystliggende pub.Gjengen samlet til en aperitiff før middag.Flott gjeng.
Besøk på rallarkirkegården i Torneträsk
Hvor mange som omkom på Ofotbanen er usikker, men det var ikke få…Kirkegården er full av norske og svenske arbeidere.Som Anna fra Norge.Minnestein over de omkomne«Svarta Bjørn» var ei legendarisk norsk anleggskokk på Malmbanan (Ofotbanen). Ifølge legenden skal en same ha gitt henne tilnavnet på grunn av hennes atletiske styrke, svarte hår og mørke øyne. Det er ikke helt sikkert hvem denne kokka var – det kan ha vært flere kvinner som har vært kalt Svarta Bjørn – men siden 1970-tallet har navnet vært knyttet til Anna Rebekka Hofstad fra Helgeland. Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for Narvik, Ofotbanen og kvinnene som deltok i arbeidet med jernbanen.
Olderdalen, bygda vår 
Så koselig å,få en skikkelig rundreise og mimre fra turene våre. Takk for god jobb!
LikerLiker
Pytt, pytt..
LikerLiker