Stedsnavnet Jevváš

Interessante betrakninger av stedsnavnet Jevváš

Av Leif-Petter Eriksen

Skal prøve å fatte meg i korthet om navnet som er brukt i artikkelen i Nordlys.  Her kom det fram at betydningen av navnet var uklart.  Samiske stedsnavn er som oftes beskrivende om plassen (stedet) og gir oss en innputt om hvordan det ser ut der.  Dette fra flere perspektiv, utsikt fra fjellet og ned, fra dalen oppover og også fra sjøen inn (opp) osv.  Derfor kan det mange ganger være helt logisk å skjønne hvordan stedet er om du bare ser det fra rett perspektiv.  Plassen Jevváš vil vel tenkelig være beskrevet fra sjøen (opp) da det er kanskje ikke er mulig å se den i fra fjellet, ovenfra.  Ser man den fra sjøen så vil man også se små urer, som her blir stikkord for beskrivelsen. 

Samiske stedsnavn, som gjerne er eldgamle, har meg bekjent, ikke overflod av person-beskrivende navn, men dog legges det hovedvekt på stedes utseende, hvordan det er der, hva slags vekster det er der, eller annen utforming. Et eksempel er et  stykke innfor Olderdalen sentrum, der vi har det lokale navnet valle, som ga tittelen til folket der, og på folkemunne var brukt lokalt om de som bodde der.  Manndalingene som rodde over fjorden la alltid båten i (hos) valle.  Og herav var stedet, navnet, beskrevet;  valle betyr » der hvor to båter kan legge i land «.  Valle navnet er også i bruk som etternavn i Harstad, og er et samisk stedsbeskrivelse, om havneforhold (landingsplass ) for småbåter.  Jeg gjetter at ingen i Harstad, kanskje ikke heller i Olderdalen, vet hva navnet betyr og dermed vil vel ingen skjønne at sjøsamiske stedsnavn gir mye og god informasjon til den som kan samisk. Ergo her kommer vi trygt i land med begge båtene.  Og slik er det vel også med Jevváš.  

Analyse av samiske stedsnavn (Ord el. hele språket)  gjøres ved at man undersøker emnet, fonologisk, morfologisk, syntaktisk og semantisk.  Semantikken i ordet uttalt som Jevváš  gir ingen mening.  Morfologisk ser man at ordet har forminskelsesform, her påhengt en š.  Ergo et lite sted, en liten plass osv. Ordet har også fått en lang á, slik det er i samisk skriveform.  Lang á har tatt plassen til en enkeltvokal, som kunne være a, e, i , u, o.  ( æ, ø, og å i norsk).  Denne vokalen bærer ikke semantisk verdi, det er kun i ordets første del denne innholdsmessige verdien er, altså i den trykksterke delen. 

I ordbøker finnes ikke ord som Jevváš, ei heller ord som ligner, som i trykkstavelse har Jev. Ergo må man bytte ut e-vokalen med noe som gir semantisk innhold.  Ingen enkeltvokal ga meningsfylt innhold, men først da e-vokalen ble byttet ut med diftongen -uo fikk man noe mening. Ordets korteste stamme juo-  ledet til forståelse, tidligere nevnt beskrivelse av stedet om man plusset på konsonantene -vv – juovv…  Altså juovva ei ur- juovat flere urer.  

Jeg konkluderer med at stedsnavnet er JUOVVA.  Denne er da satt i dimunitivform og ender da opp som juováš. Ei lita ur, små ura etc. Men, hvordan kunne dette oppstå, at e-vokalen kom inn i stedet for-uo ? Kåfjord samisken er urgammel,  og inneholder ord, kasuser og verbformer som er vanskelig å beskrive opphavet til.  Ta grene som eksempel, og du flyttes flere tusen år tilbake i tid.  Ingen vet om jevva- ( også jeavva-) ble brukt om ur i gammel tid da i særdeleshet i dialektene.  Og dialektene gir ellers også litt forklaring, da dem består av dialekt, sosiolekt og ikke minst idiolekt. 

En taler må ha taleredskapene i orden; god pust, stemmebånd, tunge, gane, tenner, lepper, hørsel osv.  Historisk kan hende mange kåfjordinger hadde mangler i så måte.  På Aristoteles tid sa man, at du kan ikke gå to ganger i samme elv, da elva er rent forbi og den er da ikke den samme som da du gikk ut første gang. 

Det samme kan man si om språklyder, de sies en gang og etterpå er det bare kopier som sies.   Dette styrker teorien om at ; hvis en dårlig taler sa /juo- / og den som hørte det ikke kunne gjenta, men sa /je-/ så ville det enne opp med at flere kopierte sistnevnte og ordet; stedsnavnet, ble endret.  Slik oppstod et idiolektisk ord, som bare hadde rett semantikk for de impliserte og ingen utenfor gruppen forstod hva ordet betydde, ei heller nå mange år etter.  Ergo kan Jevváš være et idiolektisk ord.  Ingen kan ei heller har kunnet stoppe utsagte fonemer,  det kan være hørt feil eller kopiert feil av den personen som gjentar /gjentok denne. 

Rent snakketeknisk er det lettere å si /je-/ enn / juo-/, (uttales oå), alle kan prøve dette og gjøre sin konklusjon.  Vokalen -e – er et nøytralt fonem og brukes i samisk som swa-vokal, hvilevokal, limevokal osv.  Samiske kåfjorddialekter  letter alltid enkeltvokalene opp mot -i-vokalen. E- vokalen ligger tett oppunder i-vokalen i munnen og enkeltvokalene og diftongene trekkes opp mot denne.  Dette fenomenet kan ha farget (assimilert) -uo- til å bli lik -e i ordet. 

Jeg skal ikke si mere i denne sammenhengen, men konkludere med at jeg i alle fall har gjort et forsøk på å oppklare omtalte stedsnavn.  Det som jeg har skrevet er heller ikke en fasit, men  heller et tappert forsøk på å hjelpe til i diskusjonen.  Utover dette vil jeg si at jeg beundrer dere som jobber med gammel sjøsamisk kultur og får fram historisk materiale som er lærerikt for å forstå hvorfor vi kåfjordinger er slik som vi er og kanskje også hvor glemt vår fortid er.     

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: