Høsten 1953 var Kristian Mathisen ute på rypejakt i Nommedalen. Etter å ha klatret opp det bratte og ulendte terrenget, kom han endelig frem til favorittområdet sitt. Han tok seg en kort pause ved «kvilarsteinen» før han begynte jakten. Alt var stille og vakkert, Nommedalen viste seg fra sin beste side. Men, så måtte han plutselig gjøre sitt fornødne. Han lot ryggsekken stå igjen, men av en eller annen grunn tok han geværet med seg. Mens han løsnet på beltet, klar til å sette seg ned, dukket det opp et brunt, loddent dyr. Først trodde han det var en hund, men skjønte raskt at det ikke stemte. Dyret nærmet seg raskt, til tross for at Kristian kremtet et par ganger for å signalisere sin tilstedeværelse. Dyret ga ingen tegn til å snu, så Kristian grep etter geværet og skjøt dyret på kort hold, nærmest med buksa nede. Han sto der og betraktet dyret mens det gjorde sine siste krampetrekninger, uviss om hva han egentlig hadde skutt. Han hadde aldri sett et slikt dyr før.
Jakten ble avbrutt, og Kristian tok dyret over nakken og gikk ned til bygda. Det samlet seg en stor folkemengde for å se det sjeldne dyret. Ingen visste hva det var, og det kom mange forslag. En av guttene løp hjem og hentet en naturfagboka. Etter å ha sett på bildet i boka, konkluderte de med at det måtte være en jerv. Forskrekkelsen var stor; det hadde aldri blitt skutt jerv i Olderdalen tidligere.
Skuddpremien var på 3000 kroner, en enorm sum den gang. Det var som å vinne i lotto. Nyheten om hendelsen spredte seg langt utenfor bygdas grenser, og det var en stor sak i 1953. Det året ble det kun skutt tre jerver i hele Norge.
Det sies at kona Ella fikk nattkjole, mens resten av pengene ble brukt på festligheter.
Olderdalen, bygda vår 