
Vinterdalen/Dalvvesvággi/Dálusvággi er de opprinnelige navnene på dalen.
Talosvannka er det kvenske navnet.
Etter krigen i 1945 ser vi at navnet Olderdalen gradvis tar over. I dag brukes nesten utelukkende navnet Olderdalen.
Navnet Olderdalen gnr.7 ser vi første gang i en matrikkel fra 1723 sorterte under gården Suel-Eng gnr.8
I perioden 1934 til 1941 ble det bygd ca.20 km med skogsveier i Olderdalen, inkludert to bruer. Dette ble finansiert med nødsbidrag fra staten.
Den første søknaden om midler ser vi allerede i 1934 og i de påfølgende årene kommer flere slike søknader. 1930-årene var de mest dramatiske årene for Kåfjord. Vi hadde nylig blitt egen kommune. Vi kom dårlig ut i skilsmisseoppgjøret med Lyngen. I tillegg til mange dårlige år med fiske. Det var fattigdom og hungersnød.
I et skriv fra Troms Fylke så sent som den 28.februar 1940 ser vi at Kåfjord kommune får tilsagn om kr. 4000 kroner til veibygging. I april samme år søker kommunen om å få omdisponere disse midlene til innkjøp av settepoteter til kommunens trengende. Søknaden ble avsluttet på følgende måte:” Da det haster med aa faa innkjøpt settepoteter, tør jeg henstille til hr. fylkesmannen som Regjeringas representant aa avgjøre saka straks.”
Søknaden ble avslått og veiene ble bygget etter en tidsfrist gitt av fylkesmannen.
Veiene ble i mange år omtalt som Nygaardsvold veier etter statsminister Johan Nygaardsvold, som var statsminister i Norge i perioden 1935–1945.