I intervjuet forteller Torbjørn om livet som «huleboer» under krigen. En av de få familiene fra Kåfjord som holdt ut en hel vinter. De kom hjem den 6. april 1945 til ei folketom bygd. En måned før freden kom. Alle husene som stod igjen var ramponert til det ugjenkjennelige. Brødrene Leif og Rolf Bjørn befarte områdene og de skriver om Olderdalen:
«Underveis til Olderdalen ble samtlige hus befart. Bare omtrent en tredjedel av bebyggelsen sto igjen. Ikke et hus var uten en eller annen form for skade.»
Tina Olderdal: «Taket og de 4 ytre vegger står. Men huset er skrellet for vinduskarmer, dører, innvendig vegger, gulv og loft osv. Huset kan ikke benyttes!»
Olav Olderdal: «Butikk-bygning og våningshus helt borte.»
Peder Henriksen, Soleng: «Bare de 4 ytre vegger står. Forøvrig er huset skrellet for alt.»
Fergekaia er i orden og Statens turiststasjon kunne benyttes, selv om den er ramponert.
Opplysningene er hentet fra en artikkel skrevet av Anders Ole Hauglid
Slik var situasjonen like etter krigen.
Olderdalen, bygda vår 