Hver vår kom Juuso-familien med reinflokken sin fra Goahteluoppal ved Kautokeino til Vinterdalen. Området hørte den gang til reinbeitedistrikt 3b Dāččavággi. I dag tilhører Vinterdalen til 36 Cohkolat/Biertávarre.
Kart over den samiske boplassen ligger ca. 4 km fra bygda.
Bildet av Hestestein/Heasttageađgi. Fortsatt i dag kan vi se buestengene fra den gang.
Buestenger var en viktig del av konstruksjonen av en gammer
Bak Heasttageađg (Hestestein) bygde Máret-Jovna og Ánne-Máret en stor gamme som fungerte som sommerbosted fra tidlig på 1920-tallet og helt fram til 1955. «Máret-Jovna og Ánne-Máret fikk seks barn. To av disse døde tidlig.
John Juuso
Bernhard Mathisen fortalte meg at en av jentene var meget vakker. Ofte satt hun på steinen med sine håndarbeider. Straks hun så gutten kom opp trakk hun stigen etter seg.
Her en illustrasjon av boplassen ved Hestestein/Heasttageađgi
Juuso-familien bygde etter hvert et lite hus nede i bygda – «under Melen» like ved Olderdaleselva.
Illustrasjon av Håkon Bergmo
I tillegg var det andre familier som slo seg ned med lavvoer på sjøsiden av E6, like ved brua.
Alle jeg har snakket med roser det gode forholdet mellom samene og de fastboende i Vinterdalen.
I boka «Finmarkens nomadisme» kan en lese at de bratte fjellskråningene i Vinterdalen var temmelig uegnet som kalvings-plasser. «Men simlene fant alltid små avsatser som de likte svært godt»
Skinn skal gjøres rent
Fra venstre: Berit Karen Valkepää Kilen, Berit Karen Juuso Baal (1920-69), Marit Juuso (1913-70)
Ved den gamle fergekaien satt de ofte for å selge sine håndarbeider til turistene.
Olderdalen, bygda vår 