Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng

Bygda hadde lokalbåtanløp to ganger i uken. Det var jo en liten begivenhet. Korrespondanse med Tromsø for reisende og varehandel. Det var alltid mye ungdom på kaia. De hadde kiosk ombord, og der fikk en blant annet kjøpt ukeblader. Det var mye bær i Olderdalen, og vi unger plukket mye bær og solgte på lokalbåtene.Fortsett å lese «Lokalbåten»

Jeg skal fortelle om da Ragnar bygde stor hoppbakke. Det var i nærheten av Slettveien. Jeg var ikke så gammel da, men var ganske dristig, og kunne hoppe litt i tillegg. Ragnar var en god del eldre enn meg, og var som de fleste interessert i sport. Han satte i gang et prosjekt som antakeligFortsett å lese «Hoppbakke»

Før de fikk et vannverk i bygda, henta hele Haugen-området vann med børetre fra en brønn opp for huset på vår eiendom. Daglig gikk folk med børetre og hentet vann. Her må jeg spesielt nevne Amanda som var gift med Odin. Hun var veldig renslig, og bar ofte vann. På snora var det stadig klærFortsett å lese «Vannverk»

Jeg skal fortelle om to personer fra nabobygda Nordmannvik. Grunnen til det er at de brukte å være mye i Olderdalen. Den første het Hans Vik etter det jeg husker. Han var en gammelungkar. Han hekla hårnetter til jenter. Jeg hadde mange søstre, og han brukte å besøke oss. Husker han hadde en rungende latter.Fortsett å lese «Nordmannvik»

Spesielt to minner sitter igjen fra sentrum i Olderdalen. Det ene er Hjalmar Iversen på handdrevet handikapsykkel. Hjalmar var kraftig bygd, og om vinteren var han hele bygdas skomaker, flink i sitt yrke. Men om sommeren var han ute, og han hadde lett for å snakke med folk. Sykkelen hadde en lang stang som hanFortsett å lese «Gode minner»

Når det gjelder sport i Olderdalen, er det menn som nevnes. Jeg vil frembringe minne om at også kvinner kunne ha hevdet seg. Først vil jeg nevne Signe Vannbakken. Som barn var hun fantastisk god på 60 m. Som et skudd ut i starten. Ingen jevnaldrende gutt hadde sjanser. En annen jeg vil nevne, erFortsett å lese «Kvinnelige talenter»