Vann og vannforsyning i Olderdalen fra 1930 til i dag.

Olderdalselva har vært og er fortsatt viktig som drikkevannskilde.

Rent drikkevann er en av de mest grunnleggende forutsetningene for liv og helse. Samtidig er dette et stort og omfattende tema, preget av mange utviklingstrekk, historier og løsninger gjennom det siste hundreåret.

Artesisk oppkomme. 

For noen år siden var jeg på fjelltur i varmt sommervær med mål om Gavtavárri (1196 moh), den mest synlige toppen fra bygda. Jeg hadde ikke med drikke og ble etter hvert svært tørst.

Like ved stien oppdaget jeg en grønn, mosegrodd li der friskt, kaldt vann strømmet rett opp av bakken. Jeg smakte litt skeptisk – men vannet var svært godt. Det var ingen snøflekker i området, så jeg undret meg over hvor vannet kom fra, så høyt til fjells.

Senere fikk jeg svaret av en bekjent: Jeg hadde kommet over et artesisk oppkomme. Regn- eller smeltevann samler seg i en akvifer i fjellet og presses ut der berggrunnen åpner seg, slik at friskt vann strømmer rett opp av bakken.

Mest kjente artesisk aktivitet i vårt område så vi da Breivikeidet bru kollapset.

Ordet artesisk kommer fra byen Artois i Frankrike, den gamle romerske byen Artesium, hvor de mest kjente rennende artesiske brønnene ble boret i middelalderen.

Det var i dette område ved Gavtavarri 1196 moh. jeg fant min Artesiske oppkomme. 

……………………

På 1930-tallet var vannforsyningen i Olderdalen basert på enkle, lokale løsninger og stor grad av selvberging. Folk hentet vann fra bekker, elver og naturlige kilder, som regel med bøtte eller spann.

I tørkeperioder eller når kulden satte inn, kunne tilgangen på rent vann bli vanskelig, og folk måtte ofte gå lange avstander for å hente vann. Kunnskap om gode vannkilder og hvordan de skulle beskyttes mot forurensning var derfor en viktig del av hverdagen.

Børtre var et godt hjelpemiddel når vann skulle bæres til gårds.

……………………

Elver og bekker

I Olderdalen-området finnes tre store elver, Nommedalselva, Olderdalselva og Doronelva. Historisk har alle elvene hatt stor betydning for lokalsamfunnet. De ble brukt som drikkevannskilder, til maling av  korn, klesvask og andre bruksområder. I dag er Olderdalselva fortsatt en viktig kilde til drikkevann, mens de to andre elvene ikke lenger har samme betydning som tidligere.

Historien forteller at mange av elvene i området ble tatt i bruk til mølledrift og maling av korn. Nommedalselva var spesielt godt egnet, med sine små avsatser og raske stryk som ga god kraft til møllehjulene.

Blant de mellomstore elvene var Látnjojohka, Lássejohka, Annajohka, Baslettelva, Radjejohka, Mølleelva, Lávžá og Russeelva gode vannkilder. De hadde gjennomgående god vannkvalitet. Særlig ble Lávžá framhevet som en svært god drikkevannskilde.Denne elva renner mellom Ysteby og Bergan.

I tillegg ble en rekke mindre bekker brukt som vannkilder, men disse hadde en tendens til å tørke ut om sommeren eller fryse til om vinteren.

Noen var ubrukelig som den lille bekken Cubbejohka som renner mellom Hjalmar Iversen og Karstein Jensen var ubrukelig som drikkevannskilde, fordi den var full av insekter.

Totalt 35 større og mindre elver leverte vann av god kvalitet i område.

………………………

Oppkomme/Kilde/ Olle 

Grunnvann kan vi enkelt definere som det frie vann som fyller porer og sprekker i jord og fjell. Der det finnes hulrom, faller en del av nedbøren dypere ned i grunnen og blir til grunnvann.

En kilde er et oppkomme av grunnvann som trenger fram til jordoverflaten. Kildene danner ofte en bekk som renner ned fra et høyere punkt i terrenget. Disse oppstår gjerne i skråninger med sand eller grus, men også ved foten av fjell, under berg eller ur.

Like bak huset til Sandra og Einar Brandser på Storslett i Olderdalen ligger en slik grunnvannskilde, som i generasjoner har gitt friskt vann til både mennesker og dyr, året rundt.

For å holde vannet fritt for insekter pleide de å sette ut noen fisker i kilden, som var til stor forlystelser for unger.

Dagens eier, Godtfred Pedersen, forteller at kilden var beskyttet av en forseggjort overbygning da han ble en del av familien. Den var godt isolert, med torvtak og en dør med slåe i fronten, slik at vannet ikke frøs om vinteren. Han er positiv til å føre kilden tilbake til sin opprinnelige form, og ønsker å arbeide for at den blir vernet og registrert som kulturminne.

Kåfjord kvenforening har tatt initiativ for å få vernet vannkilden.

En annen populær grunnvannskilde ligger på Soleng/Solberg og kalles «Aja». Den var mye brukt i tidligere tider. Avdøde Peder Mathisen kunne ikke få rost den nok som vannkilde. Men «Aja» – sammen med andre husnære kilder – er i dag sterkt truet av ulike årsaker. «Aja» burde også vært vernet for ettertiden.

………………….

Brønner/Gårdsbrønner

For de som ikke hadde nærhet til grunnvannskilder var brønner eller gårdsbrønner et alternativ. For å finne slike kilder ble det ofte brukt ønskekvist. En ønskekvist var en søkevinkel, et enkelt verktøy som noen brukte for å lete etter vann under bakken. Den er ofte laget av en Y-formet trekvist av bjørk eller selje.

Selv om metoden ikke regnes som vitenskapelig pålitelig, brukes ønskekvist fortsatt enkelte steder av tradisjon eller personlig overbevisning. I mange bygder er den blitt en del av lokal historien og folketroen, særlig knyttet til leting etter gode vannkilder.

Metoden har vært brukt i mange hundre år. personer med rykte for å være dyktige ønskekvistbrukere blei tilkalt når man skulle finne en vannkilde.

……………………

Vippebrønn

Vippebrønnen, eller vinttikaivo på kvensk, er typisk i de kvenske kjerneområdene i Nord-Norge. I Olderdalen er det registrert tre slike. Den som sto på Storslett bak fjøsen til min oldefar Mathias Hans Mathiassen («Bikko Mattis») husker jeg godt.

De to andre sto på Heggelund og Olderdalen sentrum. (Ikke verifisert).

Holmen sjøsamiske gård i Birtavarre har tatt vare på den kvenske kulturmarkøren.

Anordninga er imidlertid kjent helt fra oldtiden, da gamle egypterne brukte vektstenger for å hente vann i Nilen.

Arbeidsgruppa ønsker å bygge opp en kopi av en vippebrønn i Kvenparken.

Vi har lånt dette fine bildet fra Polleidet som en illustrasjon.

…………………..

Elver og bekker som kjøleskap

Elver og bekker ble brukt som vannkilde, til klesvask og til oppbevaring av mat og drikke. For mange fungerte de rett og slett som et kjøleskap. Jeg husker godt melkespann som sto nedsenket i elva, gjerne med en stein på lokket så det ikke skulle flyte opp. På bildet kjøles ølet ned i det kalde vannet. 

Ølet kjøles i Radjejohka

……………………

Henrik Albrigtsen (96) forteller at de tidlig fikk sin egen brønn på gården. Likevel var vann-henting et daglig slit. Det måtte bæres inn hver eneste dag, både sommer og vinter. Bare dyrene på båsen drakk rundt 100 liter vann daglig, så det ble mange turer til brønnen .

Brønnvannet vårt hadde imidlertid mye jern i seg. Derfor hendte det at søstrene mine tok veien ned til «Storelva» når håret skulle vaskes. Der var vannet klarere og bedre til slikt bruk. 

Alf Albrigtsen (80+) vokste opp på den ytterste gården i Olderdalen skolekrets, i området som kalles Bergan. Vannet hentet de fra Russelva, men de hadde også en egen vannkilde rett oppfor huset, på andre siden av veien. Derfra ble det trukket en slange ned til gården. Da elektrisiteten kom tidlig på 1950-tallet, la de inn en varmetråd i slangen slik at vannet ikke skulle fryse om vinteren.

Alf kunne også fortelle at de hadde ei lita oppkomme like bak naustet. 

Harald Ballovarre (80+) fortalte at de hadde en dyp brønn oppfor huset, mot fjellet. Vannet måtte hentes opp med tau og bøtte.

I begynnelsen av 1950-årene gikk innbyggerne i Olderdalen sentrum sammen om å bygge et felles vannverk. Primus motor for arbeidet var Ragnvald Eriksen fra Manndalen. Til daglig arbeidet han på trygdekassen, men han hadde kunnskaper om litt av hvert og engasjerte seg sterkt i prosjektet. Vannverket viste seg å bli en stor suksess og ble til stor nytte for folk som bodde i sentrum av Olderdalen.

Her et bilde fra årsmøte i vannverket i 1954.Fra venstre: Hans Berg, Erling Steinnes, Arnt Søraa, Ole Søreng, Hans Johansen, Ragnvald Eriksen, Sigmund Sommerbakk, Erling Jensen, Anton Solheim, Odin Jensen og Stefanus Pettersen. Foto-eier Erling Jensen.

…………………

Ny tid

I perioden 1950–1970 skjedde det store forandringer i hverdagen til folk. De fleste hus fikk etter hvert innlagt vann, noe som betydde en helt ny standard for komfort og hygiene. For mange var dette et stort løft i livskvaliteten. Noen steder gikk naboer sammen i større grupper og samarbeidet om å få lagt vann frem til husene. De gravde grøfter, la rør og fant praktiske løsninger i fellesskap. Andre steder tok enkeltfamilier initiativ selv og ordnet vannforsyningen på egen hånd, ofte med mye dugnadsarbeid.

Med innlagt vann fulgte også nye fasiliteter i hjemmet. Dusj og toalett ble installert, og badet fikk etter hvert en naturlig plass i huset. Dette var en stor forandring fra tidligere tider, da mange måtte klare seg med utedo ute på tunet og en badestamp eller et vaskefat inne i huset.

Denne utviklingen markerte på mange måter starten på en ny tid i hverdagslivet. Hygiene og komfort ble enklere å ivareta, og daglige gjøremål som før krevde mye arbeid og planlegging, ble nå langt mer praktiske. Utedoen og badestampen hørte fortiden til – og de færreste savnet dem. Mange følte nok at dette var et av de tydeligste tegnene på at samfunnet gikk fremover. Og for de fleste var det bare én ting å si om den gamle ordningen: godt den var over.

…………………..

Dagens situasjon

I dag henter Olderdalen vannverk vann fra Olderdalselva gjennom et inntak som trenger omfattende oppgradering. En ny løsning med grunnvann kan spare kommunen for store kostnader sammenlignet med å bygge nytt inntak i elva. I tillegg vil det gi bedre sikkerhet i vannforsyningen, fordi det gamle inntaket fortsatt kan brukes som reserve.

Allerede i 1991 var grunnvann et tema. Her et kart som ble utarbeidet etter undersøkelsen i 1991.

Her ser dere de tre områdene i Olderdalen som er mest interessant for videre grunnvanns undersøkelser.

Dette område var også kjent fra 1991. Området strekker seg fra Savvan til Elveholmen

Testområde 2 Strekker seg fra Savvan og et stykke oppfor Garddollban.

Område 3 fra Rášša til oppfor dagens vanninntak ved Čohkáapmirsildi.

Diverse.

• vi har registrert fire omkomne i Olderdalselva. Alle jenter.

• takker elva for mange gode fiskeopplevelser.
• så savner vi vannspissmus som ble borte fra elva på 1980-tallet.
• elva ble brukt til fløting av brensel ned fra dalen.
• vannspissmus (Neomys fodiens) som forsvant fra elva på 1980-tallet.

Jeg vil avslutte med et dikt om elva,som ikke er skrevet av meg.

Vannet har fulgt oss gjennom alle år,
fra brønn og bekk til elver som går.
Det slukket tørsten hos folk og fe,
og ga liv til gård og til bygdeliv med.

En bøtte fra brønnen, en bekk som rant –
slik var vannet, nært og sant.
Stille og trofast, dag etter dag,
har det båret livet i bygda vår fram.

Ukjent forfatter