Historien om Rolf Olsen og turbinhjulet på Guolášjohka Kraftverk
Av Gudmund Løvli
Pelton-turbinhjulet på Guolášjohka Kraftverk (Guolas Kraftverk) er kjernen i anlegget – det overfører vannets trykk og fart til elektrisk energi via generatoren. Virkningsgraden, altså hvor effektivt vannet omdannes til strøm, avhenger i stor grad av hvordan skålene på turbinhjulet er utformet.
På Guolášjohka ble disse turbinhjulene produsert i Sveits – et land kjent for sin mekaniske presisjon og ingeniørkunst. Men det mange kanskje ikke vet, er at det var en mann fra Langnes i Nord-Troms som forbedret det sveitsiske arbeidet.
Turid og Rolf Olsen.Foto: Ellen Olsen
Rolf Olsen, sønn av en fiskerbonde og ble en spesialist til å slipe turbinhjulene – et presisjonsarbeid som krever både teknisk forståelse og håndverkskunnskap. På Guolášjohka klarte han det ingen av ingeniørene i Sveits hadde fått til: Han forbedret virkningsgraden på turbinhjulet, og kraftverket produserte mer strøm enn forventet.
Nyheten om Rolf sin prestasjon nådde etter hvert Sveits, og de ble så imponerte at de tilbød ham jobb.
Dette er en historie om lokalkunnskap, yrkesstolthet og teknisk talent – et stykke Nord-Troms-historie som fortjener å bli husket.
Rolf var sønn av Anna Semine og Olaf Johannes Olsen (Jotta) på Langnes.
Jeg var ganske kjent og var med på det som skjedde på kraftverket. Vi testet et kjeramikkbelegg som etter sigende skulle stå bedre mot kavitasjon på turbinhjulet. Det viste seg at virkningsgraden ble for lav i forhold til det vanlige stålet og derfor ble det skrinlagt. Rolf gjorde en fantastisk arbeid med sliping av hjulene. Etter en tids produksjon fikk hjulene kavitasjonsskader og virkningsgraden påhjulene gikk ned.
Rolf greide å få opp virkningsgraden ved behandling av disse opp mot det de hadde som ny. Det var dette som Essewyss var imponert over og tilbydde han jobb i Sveits.
Olderdalen, bygda vår 