Vers til Thomas von Westen:

Den første kirken – eller kapellet – i Kåfjord sto ferdig i 1722. Det var det første gudshuset ved Lyngenfjorden og fikk navnet Kaafjord Capel. Samtidig lot finnemisjonen, under ledelse av Thomas von Westen, oppføre fem lignende bygg i Nord-Troms, kjent som de såkalte «finnekapellene.»
I mer enn sytti år fungerte Kaafjord Capel både som gudshus og skole på Sommarnes – to kilometer sør for Olderdalen sentrum. Det vi i dag kaller for Barslett.
I tillegg ble det anlagt en kirkegård i tilknytning til Kaafjord Capel.
Den første «finneskolemesteren» var kvenen Johannes Anderson Tornensis. I sine eksaminasjonsprotokoller fra 1743 skriver major Peter Schnitler at Johannes Tornensis «havendes Gaard og Familie ved denne Qvænangens Fiord».
Johannes Tornensis kom i konflikt med andre prester i område og ble kun kort tid i stillingen.
Kåfjord lå først under Skjervøy prestegjeld, i 1781 ble Kåfjord en del av Lyngen prestegjeld. Bortsett fra Nordmannvik og Djupvik som først i 1811 ble lagt under Lyngen.
Etter at Kaafjord Capel, også kalt «Finnekapellet», ble tatt ned og flyttet til Lyngen i 1794 (eller 1796), skulle det gå hele 143 år før Kåfjord igjen fikk et gudshus. Den 25. juli 1937 ble Birtavarre bedehus innviet. Under andre verdenskrig ble bygget ramponert av tyskerne, men ble reist opp på nytt etter krigen.

Foto:Rauenstein
https://no.wikipedia.org/wiki/Birtavarre_bedehus
Manndalen bedehus ble tatt i bruk høsten 1946. Den første forsamlingen i det nye bedehuset var under tak, men uten gulv.

Foto:Nils-Ole Dalvik/Ole J.Monsen
https://no.wikipedia.org/wiki/Manndalen_bedehus
Kåfjord hadde nå to forsamlingshus, ett i Birtavarre og ett i Manndalen, men kommunen manglet fortsatt ei kirke i egentlig forstand. Skolestyrer Peder Soleng hadde imidlertid allerede tatt initiativ til å reise ei kirke i Olderdalen. Det må nevnes at Soleng også bidro til oppføringen av Manndalen bedehus.
Kåfjord kirke, Olderdalen ble vigslet 19.juni 1949 og kirkegården ble vigslet en måned tidligere, den 14.mai 1949.

Foto: Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/Kåfjord_kirke_(Olderdalen)
Djupvik fikk egen kirkestue den 12.oktober 1980. Kirkegården i Djupvik ble imidlertid vigslet allerede i 1930.

Foto: Den norske kirke
https://no.wikipedia.org/wiki/Djupvik_kirkestue
I tillegg fantes det et kapell ved Røde Kors syke- og aldershjem i Birtavarre, som ble vigslet 10. september 1995.
Læstadianismen

En gammel finsk/kvensk bibel som er oppbevart i en glassmonter i Kåfjord kirke.
Jeg husker tydelig inntrykkene fra barndommen på 1950-tallet, når vi dro på læstadianske stevner. Forkynnelsen ble lest på tre språk – norsk, samisk og kvensk – i en rytmisk, nesten monotont syngende tone som samtidig hadde noe uventet vakkert i seg. Språkene fikk stå side om side uten rangering, og for oss som vokste opp i et flerspråklig miljø, var det nesten en selvfølge at slik skulle det være.
«Rørelse»: Under nattverden kan det oppstå det som kalles «rørelse» eller «lihkadus», en ekstatisk tilstand.
Læstadianismen, som sprang ut av den samiske og kvenske vekkelsestradisjonen på 1800-tallet, bar preg av en sterk inderlighet. Det kom tydeligst til uttrykk i den avsluttende delen av samlingene. Da brøt en egen, opprivende røre løs – læstadianerne kastet seg om halsen på hverandre, gråt, bekjente sine synder, og ropte høyt mot himmelen i en følelsesmessig utladning som skulle rense og forløse. For oss barna virket det både skremmende og uvirkelig, som om vi hadde tatt et steg inn i en verden vi ikke helt forsto. Likevel er det minner som har satt dype spor, slått fast i bevisstheten som noe både fremmed og nært på samme tid.
«Lesning» var en læstadiansk samling i private hjem, og gikk på omgang mellom de troende i menigheten. Slike samlinger ble ofte holdt på søndager når det ikke var gudstjeneste i kirken eller møte i bedehuset.
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngen-retningene
Prester i Kåfjord:
Karl Fredrik Knobloch, født 6. mars 1913 i Hammerfest, tjenestegjorde som den første presten i Kåfjord kirke fra 1948 til 1951. Han var prest da båten Dagny forliste, en tragisk ulykke der fire ungdommer fra Olderdalen mistet livet.

Erik Schytte Blix-født 25.mai 1921, hjelpeprest og res. kapellan fra 1951-1956. Meget populær prest, spesielt blant ungdommen. Blix gjorde en fantastisk jobb med å samle inn samiske stedsnavn i kommunen.
Sverre Albrigtsen forteller: «Erik Schytte Blix huskes som ungdommens venn – det ble sagt at galleriet i Kåfjord kirke alltid var fullt av unge under hans gudstjenester. Han viste ekte engasjement, som da han personlig møtte Karl og Hans før de dro til sjøs og ønsket dem lykke til. Blix kom fra Lofoten, lærte seg kvensk og lot konfirmantene lese Pilegrimsvandringen i kirka – der Gunnar Olsen fra Birtavarre utmerket seg som en særlig dyktig leser. Etter tiden i Kåfjord flyttet familien Blix til Nesseby, og sønnen Arne ble senere redaktør i Adresseavisen.«
Arvid Hallgeir Nergård født 11.april 1923. Vikarierte i et halvt år fra 1956 – 1957. Han ble siden biskop i Nord Hålogaland bispedømme.
Arvid Lohn Ekeberg, født 13. juli 1926, tjenestegjorde som prest i Kåfjord fra 1957 til 1963. Jeg husker ham som en usedvanlig høy mann. En historie som ofte ble fortalt, var da han lånte bort sin egen prestekappe til en gjestende prest av langt mindre vekst. Da gjesten gjorde sin entré i kirken, snublet han i den altfor lange kappen og falt rett foran en fullsatt menighet – til stor munterhet.
Viktor Andersen født 8 juni 1925. Han var res.kappelan i kirke fra 1964 – 1967. Han ble siden en kjent stemme som ansatt i NRK.
Kåre Svebakk født 18. juli 1937. Res. kappelan fra 1968-1970 .
Dag Sigurd Wisløff, født 18. august 1945, var residerende kapellan fra 1970 til 1974. Han utmerket seg som en engasjert og nærværende prest, særlig blant ungdommen, der han ble svært populær. I forbindelse med kirkens jubileum i 1972 skrev han minneskriftet «Finnekapellet 250 år».
Harald Oddvar Lindback, født 17. august 1941, ble først ansatt som residerende kapellan i Kåfjord i 1978. Noen måneder senere ble han den første sognepresten i det nyopprettede Kåfjord prestegjeld, en stilling han hadde fram til 1. juli 1987. Som forfatter utga han en rekke samiske lære- og barnebøker, og han sto bak de norske oversettelsene av samiske klassikere som Anders Larsens Beaiveálgu og Johan Turis Muitalus sámiid birra.
Bjarne Sveinar født 21.mai 1905. Han fungerte som vikar for Lindback fra 15.januar 1985 til sommeren 1985 , mens sognepresten studerte samisk i Tromsø.
Nils Borge Teigen født 26.juli 1957 overtok vikariatet fra 10,juli til oktober 1985. Teigen tiltrådte etter dette som sogneprest i Nordreisa.
Torgeir Andersen født 28.mai 1954. han ble ansatt som sogneprest den 28.august 1987. Sluttet i jobben 1.juli 1993.
Knut-Bjørn Skyttemyr født 27.april 1958. Han ble ansatt som sogneprest i Kåfjord kirke 3. juli 1994. Han fungerte godt i tjenesten til 3.august år 2000.
Torleif Bjartli født 30. juli 1933. Han var vikar til 17.september år 2000.
Trond Kaspo født 5. juli i 1951 var vikar fra 4. desember 2000 til 31.januar 2001.
Esa Pekka Luukkala født 2. mars 1974. Han ble innsatt som sogneprest i Kåfjord kirke den 1. april 2001. Han sto i stillingen til 5.april 2010. Han tiltrådte en ny stilling i Estland.
Magne Hoem født 30.mai 1953 var vikar for Esa Pekka mens han studerte samisk i perioden 2.april til 9.juni 2002.
Etter Esa Pekka Luukkala var det en rekke vikarprester i Kåfjord. Jeg nevner ikke alle, men jeg kan ta med noen:
Ole Fredrik Kullerud, Gunnar Bråten, Magnus Våge, Idar Mikkelsen, Ragnar Granåsen.
Mogens Lindhard Pedersen født 7. februar 1945 tiltrådte embetet som sogneprest i Kåfjord kirke i august 2010 – til november 2013.
Ragnar Åse fra november 2013 – januar 2014.
Henrik Kjørbeck januar 2014 – juni 2014.
Bernhard Pedersen fra august 2014 – oktober 2014.
Mogens Lindhard Pedersen mai 2015 – august 2015.
Magne Oftedal september 2015 – juni 2016.
Mogens Lindhard Pedersen juni 2016 – juni 2017.

Richard Olsen Svane tiltrådte som sogneprest i Kåfjord kirke i september 2018. Etter seks år i tjenesten avsluttet han stillingen i 2024. Han var en folkelig og hyggelig prest som ble satt pris på av mange. Siden hans avgang har stillingen som sogneprest stått ledig.
Kilde:
Kirkehistorikk fra Kåfjord menighet. Frode Lervoll
Kirkejubileum 1722-1972. Dag Sigurd Wisløff
Wikipedia
bygdavar.com