
Jeg kom over boka Lek ute av Hilmar Freidel fra 1950, og det ga meg ideen om å se tilbake på min egen ungdom og hvilke uteleker vi drev med i perioden 1945–1965.
Friluftsliv og idrettsaktiviteter som ski, skøyter, fotball og friidrett er bevisst utelatt fra denne fremstillingen, til tross for at interessen for disse aktivitetene var stor i min ungdomstid.
Prøver på en rangering av de 10 mest brukte uteleker:
«Sisten«

«Sisten» er en klassisk fangelek hvor én person har som oppgave å fange de andre ved å berøre dem. Det finnes mange varianter av leken, men grunnprinsippet er det samme: Den som har «sisten», skal løpe etter de andre og prøve å overføre «sisten» ved å ta på en av dem. Den som blir tatt, overtar da rollen som den som har «sisten».
Navnet «sisten» kommer av at det er den som sist blir berørt, som har leken. I noen områder brukes også ordet «pegen» i stedet for «sisten», men det betegner samme type lek.
………………..
Gjemsel

Gjemsel er en enkel og spennende lek der én person teller mens de andre gjemmer seg. Den som blir funnet, må bli med å lete. Leken handler om spenning og strategi, og er fortsatt populær i dag – det arrangeres til og med Norgesmesterskap i gjemsel.
…………………..
Hoppe – Paradis

«Hoppe paradis» var en klassisk vårlek, der man risset inn eller tegnet et paradis-mønster på en passende plass, som for eksempel en vei eller en gårdsplass. Man kastet en stein i en av rutene og hoppet deretter fra rute til rute etter bestemte regler. Det finnes mange ulike varianter av leken.
…………………
«Kaste på stikka» eller «Spelle Mynt»

«Kaste på stikka» eller «spelle mynt», som vi sa i Olderdalen, var en populær lek eller et spill der man kastet mynter mot en pinne (stikke) stukket ned i bakken – eller mot en strek, en sirkel, eller en vegg. Den som kom nærmest målet, vant.
Å «spelle mynt» var en typisk våraktivitet, særlig populær på 1950- og 60-tallet. Den beste mynten var en god gammeldags femøring – tung nok til å kastes presist. Hadde vi ikke penger, brukte vi gjerne korker fra brus eller ølflasker.
Det ble ofte spilt om penger, og jeg husker godt at det ikke var uvanlig med litt krangling.
Vi hadde også en variant vi kalte «klinking». Da spilte vi mot en murvegg, der det var merket opp et område som mynten måtte treffe før den landet på bakken. Målet var å komme så nær motstanderens mynt som mulig – jo nærmere, jo bedre.
…………………….
«Hoppe tau»

«Hoppe tau» og «Slengtau» i alle tenkelige varianter var en svært populær aktivitet blant barn, spesielt i skolegården og andre lekeplasser. Både gutter og jenter deltok, men det var særlig jentene som utmerket seg i denne leken. De utviklet ofte rytmiske rim og hoppemønstre som gjorde leken både sosial og koordinasjonskrevende.
I dag lever hoppe tau videre, men har fått en ny rolle – hovedsakelig som treningsform. Det brukes flittig på helsestudioer og i ulike treningsprogrammer for å forbedre kondisjon, balanse og koordinasjon. Fra å være en morsom barnelek, har hoppe tau utviklet seg til å bli et effektivt og allsidig treningsverktøy for både amatører og profesjonelle utøvere.
…………………..
«Snøballkrig/Snøballkasting»og andre snøleker.

I Olderdalen ble det flere ganger i løpet av vinteren arrangert snøballkrig mellom yttersida og innersida av elva. Vi hadde også konkurranser der vi enten gikk eller sprang langs veien, men måtte treffe en telefonstolpe med snøball før vi fikk gå videre. Vi fant på mye artig med snøballer!
I Vardø arrangeres det til og med mesterskap i snøballkasting i form av Yukigassen – en organisert sport med egne regler.
…………………..
«Slåball»

Dersom vi går tilbake til 1930 -1940-tallet var «Slåball» en meget populær lek. Henrik Albrigtsen skriver bl. annet i sine memoarer følgende:
«Det ble naturligvis drevet noe idrett og sport. Om sommeren var det helst ballslåing som var populær. Ballene var hjemmelaget med mose inne og utenpå sydde et stoff eller mjukt skinn. Denne sporten var så populær i sin tid at når de var på fiske på Finnmark om sommeren hadde de baller og slagskaft med. Når det var landligge, dro de på land og slo ball.»
Etter krigens slutt i 1945 og frem til 1960 var slåball fortsatt en svært populær fritidsaktivitet. Men, fra begynnelsen av 1960-tallet begynte interessen å avta, og fotballen tok etter hvert over.
https://no.wikipedia.org/wiki/Slåball
……………………
«Spille-ball/Kaste-ball/Vegg-ball»

En av de mest populære ballspillene for jenter. Man kaster en ballen mot veggen – for så ta imot ballen med hendene eller kroppen på forskjellige måter. Dette ble utført i serier og ble gjerne kalt Eksperten og Amatøren. Eksempler på øvelse var:
1) Før du tar i mot ballen med den ene eller begge hendene, skal hendene legges i kryss på brystet.
2) Ballen kastes mot en vegg, men du må klappe tre ganger før du tar imot ballen.
Osv.,osv.
…………………..
«Boksen går»

En tom hermetikkboks plasseres i midten av en ring. Én deltaker står i midten, en annen sparker boksen langt av gårde. Mens den som står henter boksen og teller til femti, gjemmer de andre seg. Når noen blir funnet, roper den som står navnet deres og «på boksen». De som er tatt, kan befris hvis noen andre løper fram og sparker boksen igjen. Da må den som står hente boksen og telle til femti før letingen fortsetter.
I alle nevnte leker finnes lokale varianter, tilpasninger og forskjeller i regler og navn.
…………………..
«Kanonball»

En periode på 1950-tallet var kanonball utrolig populært. Vi spilte på veien, i skolegården eller at vi fant en egnet plass. Også interessen for kanonball måtte vike for fotball og andre idretter.
Det var mine 10 mest populære, men i tillegg var det mange andre uteleker jeg ramser opp med en kort kommentar.
………………..
Dele land – Kappe land – er en utendørs lek som går ut på å erobre landområder fra andre ved å kaste kniv eller en pinne i bakken. Leken var populær i Norge, særlig på midten av 1900-tallet.
…………………
«Holla-Billo» – Tror det var en lokal variant. Vi brukte stokker/køller på ca. 1,5 meter. Var vi fem stykker laget vi fire hull i bakken. Stokkene måtte hele tiden stå i hullet. Den femte mann skulle treffe en av de fire med en halv Viking melkeboks. Husker det kunne gå hardt for seg. (Kan ha vært en variant av leken «Grisen i gryten»,fikk jeg høre)
………………..
Blindebukk – er en god, gammel klassiker av en selskapslek som fortsatt er populær blant barna. I tillegg til å være morsom, trener også blindebukk sansene. Ble brukt både ute og inne.
………………….
Vippe pinne – et utendørsspill der to lag konkurerer om å slå en kort pinne i luften eller treffe den lengre med den korte.

…………………
Hoppe bukk – er en barnelek hvor en eller flere deltagere står i huk-posisjon, mens andre hopper over dem. Leken kan spilles med to eller flere deltakere, og vanskelighetsgraden kan justeres ved å endre hvor lavt «bukken» står. Det finnes mange varianter av bukk hopp.
………………….
Rykke hand – der to personer skal prøve å dra hverandre ut av stilling. Også her finnes flere varianter.

…………………….
Klinkekuler – er et tradisjonelt utendørsspill som spilles med små glasskuler. Målet er å kaste kulene så de enten treffer en annen kule eller havner nærmest mulig en grop eller strek.
…………………
Stylter – er lange stenger, som oftest i Olderdalen ble laget av tre med fotstøtte for å komme høyere over bakken.
…………………….
Vinterleker – Snøborg – Snøtunnel – Snømann- Aking – Hermelek – Engler i sneen. Vil spesielt trekke fram Hermeleken. Denne gikk ut på at én person – ofte en som var flink på ski – gikk først, mens de andre fulgte etter og skulle gjøre nøyaktig det samme. Det kunne innebære å renne på ski i utfordrende terreng, hoppe, eller utføre ulike kunststykker på ski.
…………………..
Seile på isflak – Dette var også en vinteraktivitet, og den farlige leken hadde høysesong når sjøisen begynte å løsne i Kåfjordbotn.
……………………
«Juksepakke». En klassisk høstlek, gjerne på mørke og mystiske høstkvelder. Vi laget en forseggjort pakke og festet en lang nylontråd i den. Deretter gjemte vi oss godt i grøftekanten langs veien. Når noen kom forbi og bøyde seg for å plukke opp pakken, rykket vi raskt til og dro den unna. Latteren satt løst hos oss – men ikke alle forbipasserende syntes det var like morsomt.
…………………..
Hyttebygging i skog og mark var en spennende aktivitet.
……………………
Cowboy og «indianer»-lek – var en annen populær lek fra barndommen. Inspirert av westernfilmer vi så på kino, delte vi oss inn i lag og levde oss inn i rollene med stor innlevelse. Vi brukte pinner som gevær, lagde hytter av greiner, og snek oss rundt i skogen i timesvis. Leken handlet om spenning, fange hverandre og lage egne historier – en hel verden åpnet seg i fantasien vår.
……………………
Potetløp og Sekkeløp – var mer 17.mai øvelse.
………………….
Siste par ut/Ta din ring å la den vandre – Historier fra 1930-40 tallet forteller om stor aktivitet av slike selskapsleker utendørs.
……………………
Kvenske uteleker fra 40- og 50-tallet inkluderte mange av de samme lekene som var populære ellers i Norge og Finland på den tiden, men det kan ha vært regionale variasjoner og tilpasninger. Noen typiske leker var:
Rolleleker:
- «Koti-leikki» (Husleken):
En rollelek der barn simulerte et familieliv, ofte med gjenstander fra naturen som pinner, steiner og blader som rekvisitter.
- «Kauppaleikki» (Butikkleken):
En lek der barna lekte at de var kjøpmenn og kunder, med imaginære eller funne gjenstander som var «til salgs».
- «Cowboy og indianer»:
En populær lek som ble lekt overalt, med eller uten enkle rekvisitter.
- «Politi og røver»:
En annen rollelek som fokuserte på jakt og fangst, med enkle regler og rollefordeling.
Fysiske leker:
- «Hyppykepi» (Hoppetau): En lek der barna hoppet over et tau som ble svingt av andre.
- «Potkupallo» (Fotball): En enkel form for fotball, ofte spilt med en hjemmelaget ball.
- «Kiinni-kiinni» (Gjemmesekk): En variant av gjemsel.
- «Kivi-kivi» (Steinleken): En lek der barna kastet steiner på et mål eller mot hverandre.
- «Piilo» (Gjemmelek): En enkel form for gjemsel.
- «Kiekon heitto» (Kast på stikka): En lek der man kastet en flat stein eller et annet objekt for å treffe et mål.
- «Kekkolainen» (Hoppe paradis): En hoppelek med et tegnet mønster på bakken.
Andre leker:
- «Lek med kongler, steiner og pinner»: Barn brukte naturens gjenstander til å bygge, skape, og leke med.
- «Sangleker»: Mange sangleker ble brukt både i uteleker og som en del av innendørsaktiviteter.
Det er viktig å huske at lekene kan ha variert fra sted til sted og fra familie til familie. I tillegg til disse lekene, var det også mange andre typer leker som var populære blant barn på denne tiden, og mange av disse lekene ble også lekt av kvenske barn
……………………
Samiske uteleker
På 40- og 50-tallet var det flere populære samiske uteleker. En av de mest kjente var Riebangárdi, som er en lek der en «rev» forsøker å fange de andre som løper rundt i en labyrint, ifølge UiT Norges arktiske universitet. En annen lek var Guovssahasat, som betyr nordlys på nordsamisk, der barna lekte at de var nordlyset og beveget seg i forskjellige former og mønstre. Disse lekene var en viktig del av samisk barndomskultur og ble ofte lekt i naturen.
……………………
Riebangárdi: En ring eller firkant ble tråkket opp i bakken, og deretter ble det laget en ring i midten, kalt «revehi». Det ble også laget veier i labyrinten, og barna løp langs disse veiene. En person ble utpekt som «rev», og de andre stod i midten av ringen.»Reven» talte til ti, og alle løp ut i labyrinten. Reven skulle så forsøke å fange noen. Den som ble fanget først ble den nye reven.
…………………….
Guovssahasat: Denne leken handlet om å etterligne nordlyset, som har en viktig plass i samisk kultur og tradisjon. Barna beveget seg i formasjoner og mønstre som lignet nordlysets dans på himmelen.
…………………….
Disse lekene var ikke bare underholdende, men også en måte for barna å lære om naturen, tradisjoner og samisk kultur.
Tror jeg har fått med det meste, men skulle det være en eller flere leker som er uteglemt bvil jeg høre fra dere. Men husk, det er uteleker fra 1945 – 1965..