Minne om Anna Haugen,Olderdalen

Foto: Garfjell

Anna Ovedie Hansen (1900–1971)

Anna Ovedie Hansen ble født sommeren 1900. Hun var datter av Marit Petrikke Pedersdatter og Hans Erik Johansen – kjent i bygda som «Amerikaneren». Han hadde fått tilnavnet etter flere opphold i Amerika, og var en godt kjent skikkelse.

Det lille huset i forkant tilhørte Anna og Hilmar Haugen

Anna giftet seg med Hilmar Haugen, og sammen bosatte de seg på Soleng. Der delte de hjemmet med Annas storebror, Ole Lars Mathisen (1884–1960), som ofte ble kalt «Olmathisen» eller «Bonko» i lokalmiljøet.

Hilmar var bror til mer kjente Karstein og Odin Jensen, alle kom fra en familie med sterke røtter i området.

Anna var en snill og godhjertet kvinne, og vi barna besøkte henne ofte – gjerne flere ganger i uken. Selv om hun ikke hadde så mye, delte hun alltid villig det lille hun hadde. Et sukkertøy, ei skje rømmekolle eller noe annet godt – det var små gaver som betydde mye for oss den gang. Hos Anna følte vi oss alltid trygge og velkomne.

Et minne som står sterkt, er hvordan hun alltid tok hensyn til vår redsel for den sinte hunden de hadde. Når vi kom på besøk, låste hun hunden inne på et rom – hun forstod vår frykt og gjorde alt hun kunne for at vi skulle føle oss trygge.

Anna var en ekte patriot. Hun elsket kongen og fedrelandet, og på veggene hang det flere bilder av kongefamilien. Særlig bildet av kong Haakon var hun stolt av – den tok hun ofte ned fra veggen for å vise oss – mens hun med varme og ærbødighet fortalte om hva han hadde betydd for Norge.

De siste årene av livet var preget av fattigdom. Hilmar var syk, og Anna hadde ingen inntekt. Til slutt ble de nødt til å selge eiendommen til kommunen for å klare seg økonomisk. Men, det hadde ikke alltid vært slik. Da de var nygifte, drev de et lite småbruk. Hilmar reiste på fiske og anleggsarbeid, og de hadde et pent, velholdt hus med flaggstang og et lite fjøs.

Jeg husker Anna, Hilmar og Ole som fredelige mennesker – gode naboer med varme hjerter. Minnene om dem lever fortsatt, og betydningen de hadde for oss i oppveksten, vil aldri bli glemt.

Hun døde i 1971 og er begravd på Olderdalen kirkegård