Av Håkon Bergmo
Dette er egentlig en historie av det smått vemodige slaget fra Olderdalen, Nord-Troms. – Knut Rismo, var min beste kompis – og nabo allerede fra slutten av 40-årene. Vi hang i hop fra morran til kveld, og kjente hver stein i ytre Olderdalen. På femtitallet plukka vi småørret med hendene i kulpene i Doronelva og balanserte på isflak drivende ut Kåfjorden. Det hendte at vi kom hjem midtvinters våt over hau, etter å ha ramla mellom isflakene. Da var det kjeft å få.
Tidlig på sommeren 1963 kom vi begge hjem fra langfart på forskjellige båter, og var faen til karer. En midtsommernatt dette året hadde vi, etter dagens normer to guttunger, et tomanns mimretreff med bål og greier oppe i skogkanten. Muligens filosoferte vi litt om sjømannslivet og om framtida.
Det manglet ikke drikkevarer, snarere tvertimot. Det gjorde at vi utpå kvelden så både dobbelt og tredobbelt, slik at vi underveis ble flere der oppe i skogkanten. Vi sovna etterhvert begge ved bålet ved fossen ovafor Doronbakken. På platespilleren vi hadde med oss snurra Kyu Sakamoto, japaneren på platecoveret her. – En av oss hadde kjøpt plata i Japan. Han sang “Sukiyaki” halve natta, – så lenge det var liv i batteriet.
Utpå formiddagen da vi våkna, var riktignok ikke livet fullt så greit. – Men Knut mista jeg av forskjellige grunner kontakt med etter hvert. Han drukna langs skutesia i Sørvær for masse år siden, – men jeg lever nå enda, og undres av og til på om hvordan et tomannstreff i våre dager med oss to hadde artet seg.
Historien finnes i heftet «Gjort og ugjort», som er å få kjøpt hos Olderdalen Jeger- og Fiskerforening.
Olderdalen, bygda vår 