Kvænangen kommune
Sang om Valanhamn under evakuering. Sangen ble brukt og omskrevet til hver bygd, til hver by langs hele Finnmark og Nord-Troms med navn som passen sitt sted.
Tekstskriver er ukjent
Melodi: Volga, Volga eller Stenka Razin
- Langt der opp i kolde norden, lå vår kjære barndoms grend
«/»Under stolte fjell ved fjorden ligger Valanhamn forbrendt.»/»
2. Hardt brutalt var det som hendte, snart så var vi underveis.
«/»Mange folk som vi godt kjendte, fant sin død på denne ferd.»/»
3. Alt vi eide her i verden, som har kostet slit og strev
«/»tok de fra oss tross all smerte, alt så kjært tilbake blev.»/»
4. Da en stille onsdags morgen, gled to skjøiter inn på led.
«/»Stor og små med sekk på ryggen, – tvingt om bord for ukjent sted.
5. Under motorlarmens bulder vendte vi vår bygd farvell.
«/»Øine blinket vått av tårer da de svant de kjære fjell.»/»
6. Det er tungt å måtte skilles fra det sted hvor vi er født.
«/»Sneens teppe hviler stille, skjuler alt som nå er dødt.»/»
7. Da vår reise var til ende, og vi kom oss heldig frem.
«/»Men vi varme tanker sendte til det øde barndomshjem.»/»
8. Men en dag skal vi tilbake, hjem til Valan’s stolte fjell.
«/»Der hvor midnattsol så fager, strør sitt gull hver sommerkveld.»/»
9. Her vi hjemmet atter bygger på den gamle brente tomt.
«/»Da skal ingen mørke skygger gjøre livet grått og ondt.»/»
10. Så til slutt en takk til alle, som har vist oss vennlighet
«/»Takk og takk i fra oss alle, som fra nord er kommet ned «/»
Olderdalen, bygda vår 