Matrikkelføringer for hele Kåfjord kommune.

Matrikkel er Norges eiendomsregister og inneholder ofte detaljer om eiendommens beliggenhet, størrelse, eier og annen relevant informasjon.

Jeg vil i denne oversikten legge fram matrikkel-oversikt for Kåfjord fra 1700-tallet og i enkelte tilfeller også fra 1800-tallet. Opplysningene er i hovedsak hentet fra Lyngen bygdebok bind 2. og litt fra andre kilder.

Gården Djupvik gnr. 1. L.nr.198

Djupvik var krongods og blei som sådant skyldsatt alt 2. august 1713 og satt i våg landskyld. Bygsler var da Hendrich Jansen. Grensebeskri­velse mangler, men delings- og skyldsetningsforretning blei holdt 4. okto­ber 1848. Gården blei da satt i en samlet skyld av 1 pund 12 mark, navnet blei skrevet «Dybvig», som i 1713.

Da grensen mellom Djupvik og Spåkenes også blei grense mellom Skjervøy og Lyngen tinglag og prestegjeld fra 1811, og seinere kommu­negrense, er det naturlig at den beskrevne grense i 1848 blir gjengitt ord­rett:

«Mellem Dybvig ‘og Spaakenæs tar skillet sin begyndelse fra indre Spaakenæsodden, fra en stor sten merket X, beliggende et lidet stykke oppe fra fjæren og er skillemærke. Derfra gaar skillet i fuldt Øst og midt efter ryggen av en høi bakke indtil den støder paa en stor jordfast sten merket X og er beligende ved nordre ende av side af den høie bakken, hvorefter grenseskillet gaar. Dessuten er det efter denne linie 3 jordfaste stene, afmerket med X. Fra foran anførte store sten ved nordre Bakke­ende gaar skillemærke tversover en Myr i østsydøst til en li den bakke hvorpaa er opreist en torvstøtte, derfra igjen vedblir skillemærket at gaa til fjelds i sydsydøst.

Mellem Dybvig og Hammervig er en stor Elvgrense­skille».
Gården blei ved denne delings- og skyldsetningsforretning delt mel­lom Paul Olsen og Eilert Carlsen og grensene m.v. mellom disse brukene nærmere beskrevet.

År 1787 Skjøtes eiendommen til Søren Torbensen Gamst, som blir den første sjøleier av gården.

Gården Hammervik gnr.2 L.nr. 195/107.

Under matrikuleringen av 1723 tilhørte gården «Hammerviig og Nordmandviig» til det store Tromsøgodset og var således privateid. Bebo­erne var Josef Jabobsen og Erik Eriksen, og gården var den eneste hvor det da blei dyrket korn nordfor Tromsø. På gården kunne en da føde 8 kyr, 8 sauer og 4 geiter, og siden en ikke hadde hest, brukte en okser og kyr som trekkdyr. Gården var «letvunden», d.v.s. forholdsvis lettdreven og det var bra adgang til fiske.

Grensen mot Djupvik var «en stor Elv» som det heter i skylddelingen av 1848 vedr. gården Djupvik. Mot sør gikk grensen helt til «Skarrbugt-El­ven», det vil si mot grensen til Ysteby. Nordmannsvik blei utskilt fra Ham­mervik ved skyldsetningsforretning av 28. juli 1788.

Det har sikkert vært bykselmenn fra 1723 og gjennom 1700-tallet. Den første bygsler en har funnet fram til er fra 1766, Lars Henriksens enke. I 1794 var Jørgen Gamst bygsler inntil 1804 da han blei meldt død. I 1806 kommer Holger Gamst, men går ut alt i 1808 som fattig. Det sam­me gjør Hans J. Hansen. Jakob Danifær må ha vært bygsler fra tidligere, for han utgår samme år som avgått ved døden. I 1822 får Mikkel Tho­massen plassen som Hans Gamst har brukt, og i 1828 kommer Nils Eriks­en til som bruker.

I 1787 var Hans Henrich Gamst ilagt å betale kvernskatt, og i 1870 had­de Isak Mikkelsen kornkvern.

I 1836 var disse ilagt å betale ledingsskatt: Holger Gamst, Isak Henriksen og Michel Thomassen.

Gården Nordmannvik ytre gnr. 3. Lnr. 194.

Delings- og skyldsetningsforretning over gården blei holdt i 1788 av lensmann Thomas Gamst på vegne av sorenskriver Heiberg. Seks oppnevnte lagrettemenn deltok i forretningen. Den var begjært holdt av eieren ma­dam Hysing. Gården blei da kalt en rydningsplass og var bebodd av Ole Olsen.

Grensene for rydningsplass blei beskrevet slik:
«Denne jord tager sin Begyndelse og strækning paa den Nordre Side fra den Elv som rinder ned ved Jens Olsens Enkes Gaard og er Skillemær­ke mellem denne Jord og Hammervigen og strækker sig saa indefter til den store Elv som gaaer ned af Dalen hvilken er Skillemærke imellem denne Jord og Inder Nordmandvigen;

Altsaa er denne Jords Strækning imellem bemeldte 2de Elver fra Søen af og opp til fiellet, hvorpaa denne Jord, efter saadan Besigtigelse og Overgang blev af mig og medhavende mænd ansadt for 6 mrk. fiskes Landskyld, i Betragtning af at der til Jor­den er Slet fædrift og det fornødne Brændefang temmelig Besværlig at erhol­de, til agerdyrkning er ingen beqvem Jord og af Krea ture kand ikkun fødes Kiør og 6 smaler».

Gården Lyngmo gnr. 4, løpenr. 193

År 1827- Bygslet fra Lyng til Mikkel Josvasen. Kår til Ole Olsens enke. (Gården var opprinnelig del av Nordmannvik ytre skyld mrk.1.33)

Gården Nordmannvik indre 1. nr. 192, gnr. 5 av skyld merk. 2,96
Gården er skyldsatt i 1788 og var da bebodd av Erich Hansens enke. Den var betegnet som rydningsplass og hadde «i lang Tiid været beboet, men ikke skyldsadt», og blei det nå etter begjæring av eieren Madam Hysings bror Ole Severin Kildal. Grensene for gården blei beskrevet slik:
«Denne Jord tager sin Begyndelse paa den Yttre Ende fra den store Elv som rinder ned af Dalen og er Skillemærke mellem denne Jord og ytre Nordmandvigen, og streker sig saa indefter til Skarrbugt Elven som er Skillemærke mellem denne Jord og Ystabye. Og er saa denne Jords strækning imellem bemeldte 2de Elver fra Søen af og op til Fieldet. Denne Jord blev af mig og medhavende Mænd efter besigtigelse og overgang ansadt for 12 mkr. fiskes Landskyld. Til Jorden er fædrift og Brændefang med Sparsommelighet. En liden deel Ager brukes og paa denne Jord. Paa Jorden kand foderes 4 kiør og 12 smaler.

Det er brakt til veie denne viten om bruks- og eiendomsforholdene:

År 1812 Henrik Johannessen død. Var bygsler da i 1834.

Bygselseddel fra madam Lyng til Nils J. Nilsen og Jens Henriksen.

Gården Ysteby gnr. 6, L.nr. 185.

« Ystabye tager sit Grænseskield uden fra Koffiordberget, og alt indtil Vinter Dahls Elfven, saa alt hvis derimellem er skal tilhøre denne Jord.

Jorden er letvunden, mens med tiden blifver fadtelse for Brændeved. Til Fiskeriet er der om Vinteren temmelig beleyligt, naar Fisken der i Fior­den indkommer, som dog ey alle aar gives ligemeget. Paa Jorden kand føde 8 Kiør 18 smaler, og er anseet for Landskyld 1-1-0.»

Oppsitterne var i 1723, da denne skyldsetningsforretning blei holdt,: Andreas Gundersen, Andreas Joensen, Knud Rastesen og Lasse Nielsen.

Så er det klarlagt at et disse har seinere vært bygslere:
1770 Ole Andersen, Mikkel Olsens enke, Johannes Larsen, Ole Jakobsen,
Erik Hansen, Aslak Andersen, Ole Isaksen og Thomas Larsen.
1787 Johannes Eriksen og Ole Johansen.

Anders Pedersen betalte kvern­skatt.
1796 – Lasse Michelsen har overtatt etter Gunder Aslachsens enke og Mat­hias Mathiassen etter Math. Eriksens enke.
1799 Henrich Mathisen, Niels Olsen, OLE Larsen, Gunder Olsen, Ole Jansen, Henrich Pedersen, Peder Andersen, Peder Nilsen og Anders.

Gården Olderdalen gnr. 7.

Olderdalen sorterte i følge matrikkelen av 1723 under gården Suel­Eng da (Soleng gnr. 8). Olderdalen strakk seg fra Vinterdalselven i nord til grensen mot Soleng i sør. Trolig skyldsatt i 1837.
Vi har funnet fram til disse bygselmenn: 1806 Peder Pedersen, 1815 Nils Olsens enke er død og Ole Nilsen har overtatt, 1823 Thomas Olsen er utgått som død, 1831 bygsel til Ole Olsen da Anders Olsens enke er fraflyttet. 1832 bygsel til Peder Nilsen på en parsell som tidligere lå øde. Gården må således ha vært bortbygslet før begynnelsen av 1800-tallet.

I 1888 bodde Peder Henriksen her, og i 1907 var Peder Pedersen bruker.

Mons Aslaksen, Vinterdalen drepte i 1844 en bjørn ved selvskudd.

Vedr.bnr. 1 av skyld mrk. 1,69.
1909 Erkl. om at Jakob Pedersen eide hus på d.e.
1910 Skj. fra Foreningen til Jakob Pedersen.
1950 Hj.overg. til Jakob Pedersens s. Hjalmar Pedersens h. Ida Pedersen. 1954 Skiftehj. brev i Hjalmar Pedersens dødsbo til gjl. ektef. Ida Pedersen.

Gården Soleng gnr. 8. L.nr.. 175

Grensene for Suel-Eng, som navnet blei skrevet i matrikkelen av 1723, blei beskrevet slik:
«Denne Jords Grænseskield, er uden fra Vinterdals Elfven, og streker sig saa alt indtil Hvidtsteenen, som ligger strax ovenfor Fiorden, inders paa Suel Engen. Samme Jord er ellers af Vilkaar som forige Jord. Kan fødes derpaa omtrent 3 Kiør 8 Smaler, og er anseet for Landskyld 0-1-12.
Opsidderre ere Halfvar Nielsen, bruger, Aamund Tommesen».
Bygslere: 1776 Peder Olsen, på et stykke som hans svigerfar har hatt.
I780 Lars Pedersen, laugrettemann.

1796 Esaias Esaiassen, betalte kvernskatt.

Gården Storslett gnr. 9. L. nr. L. 71.

Storslet, som navnet blei skrevet i matrikkuleringen i 1723, fikk denne grensebeskrivelsen m.v.:
«Stoerslet begynder fra forbemeldte Hvidsteen og strekker sig saa alt indtil Langberrig, er af Vilchor som forrige Jorder, og derpaa Kand fødes 5 Kiør, 12 Smaler. Som Landskyld er anseet til 0-2-12

Opsidderne ere Jacob Joensen, Mogens Jacobsen og Ole Arentsen.»

Bygselmenn: 1770 Ole Jakobsen, 1779 Morten Mogensen, 1781 An­ders Andersen, 1795 Niels Gundersen, 1796 Jakob Olsen, 1807 Jakob Mortensen, 1814 Morten Larsen, 1832 Anders Olsen, 1835 Jacob Jacob­sen.

Forannevnte bykselmann Jakob Olsen, synes å ha vært en ivrig bjørnefanger. I 1806 fremla han skinn av bjørn skutt i Manndalen, 3 rdt fikk han i skuddpremie for disse. I 1810 fanget han en bjørn i saks på Nordnes og i 1825 og 1826 fanget han h.h.v. en halvvoksen og en fullvoksen bjørn i jern.

Vedr. bnr. 1 av skyld mrk. 1,61.
1832-36 Utskiftningsforretning holdt, hvorved bl.a. Kroken blei utskilt. 1845 Bygsel fra madam Lyng til Jens Andersen.

Gården Kroken gnr. 10.i L.nr. 169

Vedr. bnr. 1 av skyld mrk. :
1836 Utskiftet fra Storslett.
1867 Skjøte fra Foreningen til Peder Hansen.
1915 Skjøte fra Peder Hansen og hustru Beret til Peder Olsen (Ballovarre, m/hus. 1921 Skjøte fra Peder 0. Ballovarre til Johs. og Peder M. Pedersen Ballovarre.

Gården Bjerkeli gnr. 11. L.nr. 168.

Vedr. bnr. 1 Birkelid; av skyld mrk. 1,6 5.
1836 Utskilt fra Storslett.
1854 Husmannseddel fra Lars Hansen til Henrik Pedersen på en plass. 1866 Skjøte fra Foreningen til Lars Hansen.
1886 Auksjons skjøte til Anton Giæver.
1915 Skjøte fra Anton Giæver til Nils S. Nilsen og hustru Elen Kristine.
1940 Skifteskjøte fra boet etter Nils S. Nilsen og hustru til Olaf Hansen. 1971 Skiftehjemmel brev fra skifteretten i Hans 0. A. Hansens dødsbo til gjenlevende ektefelle Amanda K. Hansen­.

Gården Langnes gnr. 12. L.nr. 165.

Langenes, som gården blei skrevet i 1723, fikk slik grensebeskrivelse:«Tager sit grenseksield fra Langberriget, og streker sig saa alt indtil Lengenes Elfven. Bemeldte Jord er heel skrin og tung-vunden. Fornøden Brendeved, dertil og til Fiskerie som de øfrige, Kand fødes derpaa 3 Kiør 6 smaler og er for Landskyld anseet for 0-1-12, og bruges af Ole Perssen.»

Bygselmenn 1770: Peder Olsen, Peder Andersen, Ane Pedersen, Mathias Jonsen, Nils Larsen og Lars Andersen. 1780 Mathias Henrichsen Hairo (Haino?). 1787 Joseph Mortensen. 1789 Ole Pedersen. 1807 Lars Nielsen. 1812 Aslach Andersen. 1816 og 1831 Samuel Andersen. Det heter bl.a. at i 1811 er Lars Larsen Frich utgått som bygselmann som død, enken fattig, og i 1823 at Lars Larsen Frichs enke er bortflyttet. – Et sjeldent navn.

Vedk. bnr. 1. av skyld mrk. 1,36.1836: Utskiftn. holdt. 1882 Kj.kontr.: Lars Andersen selger til Ulrik Johannessen en stuebygning. 1883 Auksjon skjøte fra skolekommune til Mathias Knutsen, Elvebakken.

Gården Bakkejord gnr. 13. L.nr.164

Av bykselmenn har en kunnet notere fra 1827 at Jon Olsens enke utgår som død og Hans Wasmuth fikk utstedt bygselbrev i 1844.

Gården Grunnvåg gnr. 14. L.nr.161.

Denne gården blei i 1723 skrevet «Grundvog» og dens grenser var beskrevet slik:

«Denne Jord begyndes inden fra Langenes Elfven og streker sig saa alt indtil Oxnes, saa og med samme Nes inclusive, dertil er fornøden Brendeved, saa og tungvunden med Høeauflinger, og til Fiskeriet som de øfrige. Kand fødes derpaa 3 Kiør 4 Smaler og for Landskyld lagt 0-1-12.

Opsidderne ere Anders Larssen, tydsk og Anders Andersen.

Registrerte bygselmenn: 1770 Jakob Jensen. 1799 Peder Michelsen.1803 Anders Pedersen og 1812 Jens O!sen. Det må imidlertid på denne gård som på mange flere ha vært endre bygselmenn, for det heter i 1803 at Anders Michelsens enke utgår som fattig, og Niels Nielsens enke utgår. 1809 John Olsens enke utgår, fattig. 1811 Husmann Peder Michelsen utgår som fattig, og i 1829 at Anders Pedersens enke er fraflyttet.

Gården Oksenes gnr. 15. L.nr. 163.
Vedr. bnr. 1 av skyld 45 øre.
1826 Utskiftning holdt, skyldsatt da.
1877 Obl. på 75 spd. fra Daniel Nilsen til Foreningen.
1919 Skjøte fra Foreningen til Erik Olsen Ballovarre, u/hus.
1924 Kj.kontr.: Erik 0. Ballovarre selger del av d.e. til Peder J. Pedersen. 1925 Skjøte fra Erik 0. Ballovarre til Amund Aslaksen.
1948 Auksjskjøte til Amund Aslaksen.
1949 Usk.bev. til Amund Aslaksens enke Berit Malene.
1953 Hj.overg. til Berit M. Aslaksens arvinger.
1958 Skj. fra Mildrid Pedersen til medeier Hilbert A. Amundsen.

Gården Trollvik gnr. 16. Lnr. 160 A.

Gården blei under matrikuleringen i 1723 skrevet «Troldvigen», og dens grenser var fastsatt slik:
«Denne Jord begyndes uden fra Oxnesset, og streker sig alt ind paa Noersiden af Fiorden, og alt botten omkring, dertil er Brendeved til fomødenhed. Men er deels med Høeauflingen Tungvunden og til Fiskeri­et som de øfrige. Af Jorden kan fødes 4 Kiør 8 Smaler, og er anseet for Landskyld

Opsidderne ere Bertel Hanssen og Henrich Joensens Enke.

» Grensebeskrivelsen må vel bli å forstå slik at gården Trollvik i 1723 også omfattet Kåfjordbotn og helt inntil «Opdals Elven» som det heter i skyldsetningen av plass nr. 1 i 1780 vedk. Kåfjorddalen. Opdalselven rant fra «det nordre Field i den store Elv og er Skillemærke mellem denne Jord og Troldvigens opsiddere.».

Gården Perteng gnr. 17. L.nr. 159.

Navnegranskerne synes ikke å være enige om opprinnelsen til dette gårdsnavnet. Rygh mener at navnet skriver seg fra «part» i jordpart) mens Qvigstad hevder at navnet skriver seg fra det samiske Bar’tagied’de (stu­eeng), av bar’ta, stue. Det siste synes mest sannsynlig, også fordi at små hus tidligere på norsk kaltes «pert».
Vedr. bnr. 1 av skyld mrk. 1,65.
1836 Utskiftning holdt.
1850 Bygsel fra madam Lyngs bo til Amund Isaksen. Kår til Isak Eriksen. 1892 Obl. fra Aslak Aslaksen til Foreningen.
1893 Obl. fra Johan Henriksen til Foreningen.

Gården Bakkemo gnr. 18. L.nr. 157.

Av bygslere på denne gård har en funnet notert bare nemlig Ole Hansen i 1798 og Peder Olsen i 1819, på plass som Henrik Henriksen har bodd på. Ellers er å nevne at Esaias Mathisen drepte en bjørn i 1771. Det blei holdt utskiftning i 1836 hvormed gården framkom.

Tar med denne som er kommet på 1900-tallet. Birtahavn.

Birtahavn bnr. 5 av skyld 3 øre.

1901 Utskilt fra bnr. _ til Chr. Anker, kjøpesum kr. 7 50.
1901 Skj. fra Chr. Anker til The Norwegian Copper· Mines Co. Lim. 1904 Overtatt av Venture Corporation Ltd. London, d.e. med flere. 1909 Skj. til A/ S Birtavarre Gruber på d.e. m/ fl.
1949 Skj. til Den norske stat på denne m.fl. eiendommer.
197 3 Hj.erklæring fra Norges Vassdr. og el.vesen til Direkt. for statens skoger.

Gården Kåfjordbotn gnr. 19. L.nr. 153.

Navnegranskeren Rygh skriver om fjordnavnet Kåfjord: «Kaa» finnes som 1. ledd i en mengde navn, men er av høyst forskjellig opprinnelse. Nærmest ligger å sammenlikne Kåfjord med Kåvik som forekommer i Ul­stein, i Bremnes, i Strømsneset i Verran.

Her er 1. ledd sannsynlig koji, et lite rom, sidekammer, jfr. kove, trangt landskap, innesluttet av bratte høyder. Kåfjord kan passe som navn på mindre sidefjord som går inn fra en større, især når den som her er temmelig trang og omgitt av bratte fjell. Jfr. også Sildkoven, en liten fjordarm i Velfjorden.»

Bygselmenn er registrert tilbake til 1770 da Hans Andersen, Arent Pe­dersen og Henrich Eriksen var bygselmenn i Kåfjordbotn. I 1796 var Mons Nilsen utgått som fattig. I 1812 kom Henrich Monsen og Michel Aslaksen. I 181 7 blei Ole Larsen bygselmann og i 1819 Svend Andersen. I 1827 Mikkel Mikkelsen og Hans Hansen Molle og i 1832 Anders Eriksen.

I 1826 fanget Mikkel Pedersen en ulv og i 1834 skjøt Anders Aslaksen en bjørn. Han var bygselmann fra 1835.

Gården Nyvoll gnr. 20 L.nr. 151.

Utskiftet fra Trollvik i 1836.
Vedr. bnr. 1 av skyld mrk.2,59
1832 Bygsel fra madam Lyng til Ole Olsen. Kår til Mikkel Pedersen. 1832 Bygsel fra madam Lyng til Ame Mikkelsen. Kår til Mikkel Pedersen. 1874 Skj. fra Foreningen til Ole Sivertsen og Peder Henriksen.
1884 Deling: L.nr. 151 A til Peder Eriksen. L.nr. 151 B til Ole Olsen. 1922 Kj.kontr.: Johen Johansen selger til Peder Eriksen en parsell, Aspe-nes.
1944 Usk.bev. for Peder Erik Pedersens enke Ida Eline.
1950 Erk. om at dødsboet etter Sara K. og Johan Johansen har gr. bok­
hjemmel til d.e. etter tgl.l.s. § 39,3.
1950 Sk.ifteskj. fra Sara K. Johansen og tidl. avd. ektef. Joh. Johansens dødsbo til Peder K. Johansen.

Gården Kåfjordelven gnr. 21. L.nr. 150.

(Vedr. bnr.1 1836 : Ut.skiftet fra Trollvik. 1848 Beboer Hans Olsen.1878 Obl. fra Ole Olsen til (?) Dreyer. Pant i jord og hus kr. 46,66. 1887- Beboer Henrik Andersen.1921-Denne eiendom slettet av matrikkelen.1961-Skr. fra Finansdepartementet om at d.e. skal gjenopptas i matrikkelen.1961- Ny skylddelingsforr. avholdt hvorved d.e. er gjenopptatt i matrikkelen. Hjemmelsinnehaver Hans M. Hansen.

Gården Kilen gnr. 23. L.nr. 146.

1836-Utskiftning holdt hvorved de. e. framkom.
Vedr. bnr. 1 av skyld mrk 1,10.
1887-Erik Eriksen var bruker av gården.
1888-Skj. fra Foreningen til Ole Olsen for kr. 160.

Gården Holmen gnr. 24. L.nr. 142.

Av bygslere under dette gnr. generelt er registrert i begynnelsen av 1800 tallet: 1819-Johs. Knudsen, plass som Knud Mathisen har bebodd. I 1836 fremkom d.e. ved utskiftnig.
Vedr. bnr. 1.
1827 Bygsel til Knud Knudsen.
1837 Bygsel til Jakob Jakobsen fra madam Lyng.
1848 Bygslere: Jacob Isaksen, Mikkel Pedersens enke og Mikkel Mikkel­sen.
1886 Deling: Lnr. 142 A til Foreningen. L.nr. 142 B til Lars Larsen, bnr.

Gården Kåfjorddal gnr. 25. L.nr. 144.

Den 9. og 10. juli 1780 blei 4 rydningsplasser skyldsatt under gården Kåfjorddalen. Sorenskriveren i Senjen og Tromsø fogderier, W.M. Tho­masøn, gjør først vitterlig bl.a. at beboerne har fått sine plasser av den forrige proprietær og disse plasser blir nå samlet under en gård, da de er så sammenhengende med hverandre at de ikke kan separeres til særskilte matr.nr. Men hele Kåfjorddalen blir nå ansatt for 2 B: 21 mrk. Landskyld.

Det som i alminnelighet kan betegne denne gård er at det er noe bevær­lig sted som strekker seg opp igjennom en djup dal, en halv nordlandsk mil fra sjøen. Beboerne kan lite ernære seg av fiske, for når de kommer til sjøen om vinteren, er den islagt.

Av kornavling kan de heller ikke gjøre noe håp på grunn av de høye fjell på begge sider av dalen. Solen skinner «ganske lidt» og så er det nattefrost ofte ved midtsommers tid.

Oppsitter­ne er fattige folk som får sin vesentlige (beste) næring av kreaturer som det kan fødes av, av melkekyr 20 og 60-70 smaler på hele gården, men ingen hest, skriver sorenskriveren.
Så beskriver administrator Lensmann Gamst de 4 rydningsplassene og grensene for dem slik:
Plass nr. 1 er ryddet av avdøde Michel Henrichsen, uten at bevis fantes for rydningsbevilling, men skal være utstedt av Michel Hvid og så ryddet av nevnte Michel Henrichsen og hans svoger Mogens Nielsen og Hans An­dersen. Disse to bebor nå plassen.
Grensene: «Denne Jord tager sin Begyndelse paa den nedre Ende af Opdals Elven som rinder af den nordre Fjeld i den store Elv og er Skille­mærke mellem denne Jord og Troldvigens oppsiddere. Derfra tager den­ne Jord sin Strækning op efter langs av den store Elv til den saakaldede Tverelv som er denne Jords Skillemærke for øvre Ende. Paa den nordre Side er Fieldet og paa den syndre Side er den store Elv».
Plassen blei ansatt for l B Fiskes leje. Det er god fedrift og bjerk til brensel.

Korn vokser vel, men modnes sjelden, som nevnt.

Plass 2 er ryddet av avdøde Peder Aslachsen, men bevis for rydningsbevilgning fantes ikke. Grensene m.v. «Denne Jord beboes nu av hans Søn, Aslach Pedersen og tager sin Begyndelse paa den nedre Ende fra den saakaldede Tverelv som er Skillemærke i mellom oppsiddeme paa den første plass og denne Jord, nemlig Mogens Nielsen og Hans Andersen. Derfra tager denne Jord sin Strækning opefter langs med den store Elv til de av oss tvende Mærker som er Skillemærke for denne Jord paa øvre Ende.

Paa den syndre Side er den store Elv og paa den nordre Side er fiellet. Denne Jord blev af os efter Besigtigelse og overgang ansadt for 18 mrk. fiskes Lejen. Forholdene forøvrig som på plass nr. 1.
Plass nr.3 oppryddet af avdøde Hendrik Amundsen, uten at bevis for rydningsbevilling kunne framlegges.
«Paa denne Plads opholder sig nogle Field Laper som og till og med bruger Jorden, men disse kunde intet Bevis foreviise fra vedkommende for at have tilladelse at bruge Jorden. Denne Jord tager sin Begyndelse paa den indre (nedre?) Ende fra 2de af os sadte trer Mærker og streker sig fra Fieldet og lige Linie ned til den store Elv, og er Skillemærke mellem Aslach Pedersens Jord og denne Jord. Derfra tager denne Jord sin sving-opefter langs ved den store Elv optil Kaab Elven som er Skillemær­ke for denne Jord paa øvre Ende. Paa den syndre Side er den store Elv og paa den nordre Side er Fieldet.

Denne Jord blev af os efter Besigtigelse og overgang ansadt for 9 mk. fiskes Leje. Til Jorden er god fedrift, og Bræn­sel af Birk til fornødenhed. Med Korn vokser og Ager brug er denne Jord af samme Beskaffenhed som de 2de andre Naboe Jorder».
Plass nr. 4. Denne plassen var «paa den syndre Side af den store Elv» i Kåf­ jorddalen og var oppryddet av rydningsmannen Henrich Erichsen som levde ennå. Hans rydningsbevilling var utstedt av Sl. Michel Hvidt. «Den­ne Jord tager sin Begyndelse for den nedre Ende, fra den saakaldede Elv. Derfra tager denne Jord sin strækning op efter langs med den store Elv til den store Grube som gaar tvert over Dalen ved den øvre Ende af den sto­re Sandbakke som er Skillemærke for den øvre Ende af denne Jord. Paa den syndre Side er Fieldet og paa den nordre Side er den store Elv.>> (Syndre == Vestre Nordre == østre).
Plassen blei satt for 18 mk. fiskes leje. Og når det gjaldt muligheter for fedrift, korndyrking og brensel så var for holdene lik de som er beskrevet for de andre plassene. Det springer undertiden stein ned fra fjellet og jorden forminskes til dels årlig ved at elva river om vårene «heele støkker Land fra Jorden)).

Når det gjelder bygselmenn (leilendinger) så har en funnet fram til følgende: I 1770 var det utstedt bygselseddel til en Ole Mathisen, så han må i hvert fall ha hatt «bevilling» for rydningsplass i orden. I 1780 var Mi­chel Larsen bygselmann, i 1781 Niels Jonsen, i 1787 Michel Pedersen, i 1813 Henrich Monsen (laugrettemann), i 1816 gikk Knud Mikkelsen ut ved død, i 1819 tilkom Erik Mikkelsen på husmannsplassen Kiilen «som hans far Mikkel Larsen har bebodd», i 1822 Mikkel Olsen (laugrettemann), i 1827 Knud Knudsen «som Johs. Knudsen, Holmen har avstått)), i 1830 Mikkel Mikkelsen «som Svend Svendsen har opsagt».

Gården synes å ha vært oppdelt ved bygselsedler uten at det er mulig å identifisere område­ne for hver.

Håkjerringberget gnr. 26. L.nr. 141.

Utskiftet fra Trollvik i 1836.
Vedr. bnr. I av skyld 86 øre.
1908 Skj. fre Foreningen til Christian Wasrnuth for kr. 325.
Melkelven bnr. av skyld 2 5 øre.
1908 Utskilt fra bnr. 1 til Mikkel Mikkelsen.
1909 Skj. fra Chr. Wasrnuth til Mikkel Mikkelsen.
1974 Skifteskj. i Mikkel Mikke Isens dødsbo til Ida Grønvold. 1975 Sly. fra Ida Grønvold til Hans Grønvold.

Isfjell gårdsnr. 27. L.nr. 140.

Vedr. bnr. 1 ev skyld mrk. 1,15.
1880 Skjøte fra Foreningen til Kristian Fr. Wasmuth.
1925 Skjøte fra Kristian Fr. Wasmuth til Hans Wasmuth.
Båelv bnr. av skyld 29 øre.
1947 Utskilt fra bnr. 1 m/ skj. fra Hans Wasmuth til Magnus Gamst.

Gården Skardal gnr. 28. L.nr. 138.

Ved matrikuleringen i 1723 blev denne gården skrevet «Scharsdal­len», og grensebeskrivelsen forteller at grensen «begyndes inden fra Haakærring Berget, og alt indtil Huelsteenen, dertil er Brendeved til fomødenhed. Og af anden Vilchor som de øfrige. Kan fødes derpaa 1 Koe og anseet for Landskyld 0-0-12, og bruges af Jens Jens­sen Qven.»
For ikke lenge siden blev navnet på gården skrevet «Skarvdalen» som Rygh mener kan komme av fjellnavnet Skarven, naken fjellgrunn, et berg som intet vokser på. Eks. Skarvedalen i Lesje m.fl. Qvigstad: Skar’fta)­vag’ ge, samisk. Fuglen skarven.

Manndalen gnr. 29-36.

«Mandallen», som dalen blei skrevet ved matrikuleringen i 1723, var en stor «gård» som omfattet de nåværende gårdsnumrene fra 29 til 36, Løkvollen-Samuelsberg. I forhold til dalens størrelse var grensebeskrivel­sen kort. «Mandallen begyndes inden fra Mandalls Bergenes, og streker sig saa alt ud til Nøsseberget. Jorden er Skriin, mens ellers som de øfige. Kan føde derpaa 5 Kiør 6 Smaler, og anseet for Landskyld.

Opsidderne ere Lasse Andersen og Lars Lassesen».

Og hermed var matrikuleringen av gårdene i Skjervøy tinglag utført. Kommisjonen anfører til slutt: «Saaledes er af os udi dette tingsted efter nøyeste grandskning efterseet paa hvert sted. Det Kand vi med vores Zig­netter bekrefte»

Disse bygselmenn er registrert: 1770 Anders Larsen, Ole Larsen, Ras­te Larsens enke, Christoffer Jensen og Niels (Halvorsen?). I776: Johs. Joh­sen på plassen som Ole Larsen har hatt, Erich Olsen på plassen som Guttorm Pe­dersen har forlatt.

1778: Reier Pedersen (var laugrettemann).

I782: Hans Eriksen og Anders Aslaksen, plassen som Peder Andersen har avstått. 1786 Ole Olsen. 1796: Mogens Mogensen og Morten Aanetsen. 1798 Ole Erich­sen, plassen som Ole Olsen har bebodd. 1799: Anders Larsens enke, Mons Monsen, Peder Olsen, Niels Jensen, Ole Monensens enke, Monen Raste­sen, Johs. Jensens enke, Reier Pedersen, Hans Erichsen og Hendrich Hen­drichsen. 1800: Jakob Andersen, Samuelsberg, 1806: Samuel Reiersen og Lars Andersen. 1815: Henrich Hansen og Niels Erichsen. 1827: Erich Monsen. 1829 Lars Andersens enke (g.m/ Johs. Pedersen). 1831 Hans J. Johannessen, pl. som Peder Olsen har avstått. 183 2 Aslak Andersen. 18 33 Niels Henrichsen. Det fremgår ikke hvor i Manndalen de forskjellige bygselplasser var.

Den 7. og 8. juli 1780 blei det imidlertid holdt skyldsetningsforretnin­ger over 4 rydningsplasser i Manndalen, hvori det bl.a. heter at «ivoraf tvende Pladser ligger paa Nordre (østre) Siide af Mandahl-Elven og tvende på den Søndre (vestre) Siide.» Plassene fikk nr. 1 til 4. De to første var be­liggende på den nordre side av elva og er oppryddet av de «2de Rydningsmænd Niels Halversen og Jens Jensen, som begge er fradøde og hvor efter intet beviis findes for deres Rydningsbevilgning». Nils Halver-langs den store Elv op til Tue Elven som er Skille Mærke paa den øvre Ende af denne jord. Paa den Søndre Side er den store Elv og paa den Nordre side er Fiellet».
Plassen blei ansett til 1 våg fiske Leje, og jorda var god til fedrift, og der var brensel til fornødenhet. «korn vokser saa meget at opsiderne Kand have en god hielp til deres Egen fomødenhed».
Disse to første plassene var, som en vil forstå, på den østre siden av Manndalselva.
Plass nr. 3 og den 4. plassen var på den vestre siden av «den store Elv». Den ene rydningsmannen, Ole Larsen, var død og det fantes heller ikke her bevis for rydningsbevilling. Plassen var nå bebodd ev etter­mannen Peder Andersen.
«Denne jord tager sin begyndelse paa den nedre Ende fra den saakal­dede Tueelven der kommer af det Syndre Field, og rinder ned i den store Elv, og er skille Merke mellem de gamle skyldsatte jorder neden for. Fra bemeldte skillemerke tager denne jord sin strekning opefter lang5 med den store Elv op til den saakaldede tver Elv og er skille merke paa den øvre Ende af denne lord. Paa den Syndre Side er Fieldet og paa den Nordre Side er den store Elv.»

Denne jord blei pantsatt for 15 mrk. fiske Leje. Jorda egnet seg godt for fedrift og det var bjørk i «god foraad» til brensel. Også for aker­dyrkning syntes jorda å være «Beqvem» i gode åringer.
Plass nr. 4 var oppryddet av Ole Pedersen som ennå levde og oppgav å ha fått sin rydningsbevilling av Sl. Michel Hvidt, men nå «var hannem frakommen».
«Denne jord cager sin begyndelse paa den nedre Ende fra den saakal­dede TverElv som er Skille merke i melem Peder Andersens og denne jord. Derfra tager denne jord sin strekning op efter Langs med den store Elv op til Kierring Dal Elven som rinder af det Syndre Field og ned i den store Elv, og er denne jords skille merke for den øvre Ende. Paa den Syndre side er Fieldet og paa den Nordre side er den store Elv.»
Plassen blei satt til 12 mrk. fiske Leje, den egnet seg for fedrift og det var bjørk til brensel til fornødenhet. Kom vokste i gode åringer, men ikke årvisst, og dertil hadde oppsitteren en «besværlig vej til Søes».

Det var noen bjørnejegere også i Manndalen. I 1779 skjøt Reier Peder­sen en bjørn og fikk rdl. i skuddpremie. I 1797 skjøt Lars Larsen en bjørn i Kvænangsbotn, Aslak Andersen en i 1836 og Guttorm Nilsen en i 1838.
Disse bygselmenn var i 1787 ilagt å betale kvernskatt: Ole Olsen, Reier Pedersen, og Hans Erichsen, og samme år i ledingsskatt: Ole Mortensen.

Gården Samuelsberg gnr. 36.
Bnr. 1 av skyld 91 øre.
1830 Bygsel fra madam Lyng til Anders Jakobsen

Gården Mandalen gnr. 30. L.nr. 133.

Vedr. bnr. 1 av skyld mrk. J,05.
1858 og 1879 Utskiftning holdt. (Det fremgår ikke når sltj. fra Forenin­
gen).
1886 Utskilt: L.nr. 133 A, skyld mrk. 1,02 til Anders Samuelsen, d.e. L.nr.33 B, skyld mrk. 1,02 til Ole Samuelsen, bnr. 4. Lnr. 133 C, skyld mrk. 1,02 til Esaias Esaiasen bnr. 5.
1911 Kontr.: Elen Andersen selger d.e. til Nils J. Pedersen. 1931 Usk.bev. for Petra Pedersen etter avd. Nils J. Pedersen. 1942 Auksj.skj. til Petra Pedersen, solgt v/tv.auksj. 1942 1952 Sltj. i boet etter Petra Pedersen til Edvard A. Mandal.

Gården Storvollen gnr. 31.

Vedr. bnr. 1 av skyld mrk. 1,94.
1858 Deling: Lnr. 132 A til bruker Ole Eriksen. L.nr. 132 B til bruker Nils
Hansen.
1878 Utskiftning holdt
1883 Festeseddel fra Hans E. Olsen til Ole Monsen på husm.plass. 1892 Obl. til Foreningen fra Hans Johnsen og Hans E. Olsen på kr. 253.
(Skjøte fra Foreningen finnes ikke utstedt).
1913 Kontr.: Hans E. Johnsens enke Anne selger bruk og hus til
Nils J. Johannessen.
1916 Erl. fra Lars A. Pedersen (Slettland) at husene eies av Hans E. Ol­sen.
1946 Skifteskj. i Anne M. Olsens bo til arv. Hansine, Johanna og Elea. 1961 Hj.overgang til Johanne Pedersens gjl. ektef og 3 barn på 1/ 4.

Gården Dalen gnr. 32. L.nr. 131

(Vedr. bnr. J). 1858 Deling: L.nr 131 A, skyld 24 sh. til bruker Jon Mortensen. L.nr. 131 B, skyld 23 sh. til bruker Morten Mortensen.
1885 Deling: L.nr. 131 A2 skyld 25 øre, Manndalen Allmenning øvre. 1925 Kontr.: Erik Johnsen d.e. og hustru Ane overdrar til s. Aslak Eriksen
jordstykker og eiendommen Sommerlien bnr. 8.
1940 Usk.bev. for John N. Eriksens enke Ellen. (Sp.m.tegn bak dette i pan­
teregistret).
1943 Skj. fra Foreningen til John N. Eriksen.
1943 Skiftskj. etter Ellen M. Eriksen til gjl. ektef Johan N. Eriksen. Med
panterettsutl. til Lydia, Nelle, Arthur og Oluf Eriksen.
1958 Auksj.skj. til Oluf Eriksen på d.e. solgt v / tv.auksj. samme år.
1964 Begjæring om at d.e. s navn forandres til Eriksdal.

Gården Kjerringdalen gnr. 33. L.nr. 130.

Vedr. br. nr. 1.1851 Utskiftningsforretning holdt.1877 Erkl. fra Hans Erik Hansen at 1 / 3 av d.e. overføres til bruk for Anders Andersen, Samuelsberg. Resten overdras. Mons H. Monsen. 1882 Deling: Lnr. 130 A til Mikal Hansen, dette bruk. L.nr. 130 B til AndersAndersen, Elvenes, bnr. L.nr. 130 C til Ole Johnsen, Lilledalen.bnr. 3. L.nr. 130 D til Erik Mikkelsen, Fugledalen, bnr. 4. 1844 Skjøte fra Foreningen til Mikal Hansen på Lnr. 130 A, d.e. bnr ..1910 Auk.skj. til Peder H. Pedersen for kr. 270.

Bruket solgt fra Mikal Hansen og enkes bo.1924 Skifteskjøte fra boet etter Peder H. Pedersen til enke Eva K. Mikalsdtr.med panterettsutlegg til Johanna, Petra og Hans Pedersen.1956

Skjøte fra Eva K. Olsen til s. Olav Olsen.

Gården Vandet gnr. 34. L.nr. 129.

Vedr. bnr. 1 av skyld mrk. 3,04.
1858 Deling: I.nr. 129 A til bruker Nils Eriksen. L.nr. 129 B til bruker An­
eiers NilsPn.
1884 Ny sk.deling: I.nr. 129 Al, bruker Ole Andr. Olsen. L.nr. 129 A2,
bruker Hans Aslaksen. L.nr. 129 A3, bruker Erik Nilsen.
Ad. I.nr. 129 Al av skyld mrk. 1,44:
1893 Skj. fra Foreningen til Ole A. Olsen og h. Beret Mari
1908 Hj. brev ved skifte etter Peder Andersen hvorved d.e. av skyld 76
øre til hjemles Inger Kirstine Eriksdtr.
1928 Skj. fra Ole A. Olsen og hustru Inger Marie til 5 arvinger.
1939 Auksj.skjøte. til Peter Rivertz m/ skj. fra ham til Anton, Erling og Hil­mar Vatne.
1961 Skjøte fra Erling Vatne m.fl. til Anton M. Vatne.

Gården Sandmelen gnr. 35. L.nr. 136.

I 1858 og 1879 blei det holdt omfattende utskiftninger, hvorav den sis­te utskiftningen er særlig interessant fordi allmenningen da blei utskiftet. Denne utskiftningen er beskrevet under gnr. 35 Sandmelen at utskiftning blei foretatt over Manndalens allmenning som ligger disse bruk:

A. Løkvoll Lnr. 136, bruker Karl Hansens enke.

B. Manndalen L.nr. 137, bruker Knud og Johan Isaksen. L.nr. 133, bruker Ole og Anders Samuelssønner og Esaias Esaiassen. L.nr. 134, bruker Ole Isaksen. L.nr 135, bruker Nils Hansen og Henrik Henriksen.

C. Storvollen Lnr. 132 A, bruker Ole Eriksens enke = andel. bruker Hans Johnsen l / andel.

D. Dalen Lnr. 131 A, bruker John Mortensen.

E. Vandet Lnr. 129 A, bruker Nils Eriksens enke.

F. Sandmelen Lnr. 126, bruker Nils og Johs. Johannes sønner. 127 A, bruker Peder Lasse Olsen. L.nr. 127 B, bruker Anders Olsen. L.nr. 128 A, bruker Hans H. Mikkelsen. L.nr. 12 8 B, bruker Peder H. Henriksen.

G. Samuelsberg L.nr. 122, bruker Peder Lasse Olsen. L.nr. 123, bruker Anders Andersen. L.nr. 124 A, bruker Krist. Karlsen og Anders Olsen.L.nr. 124 B, bruker Erik ]saksen. L.nr. 125, bruker Mikal A. Hansen. Handelsm. Johs. H. Giæver møtte under utskiftningen som medlem av Foreningens styre. Allmenningen er beliggende oppe i dalen og eiere av de tilstøtende eiendommer er Peder Mortensen, Dalen, Hans E. Hansen, Erik Mikkelsen, Hans 0. Hansen, John Mikkelsen og Anders Andersen, alle fra Kjerringdalen. Grensen mot gården Dalen går langs Njeranjokka og opp til Apnelasjokka.

1858 Utskilt: Lnr. 126 til Johs. Monsens enke. L.nr. 127 til Aslak Andersen.

Gården Nordnes

Nordnes var ikke bebodd under matrikuleringen i 1723 og det var stedet heller ikke i 1743 da Schnitler besøkte Lyngen. Ihvertfall var stedet overhodet ikke nevnt.

Men likevel må gården ha vært tilhold for mennesker forholdsvis tidlig, for rydningsplassene der ble skyldsatt alt den 19. juni 1786, og må trolig ha vært bebygd på sett og vis en tid tidligere. I manntallet av 1666 er ikke bopel for de manntallsførte nevnt, så det er vanskelig å identifisere disse på en pålitelig måte.

Skyldsetningen av 1786 ble holdt av lensmannen i Helgøy, Sigvar Bastian Stabel, og 6 laugrettemenn, etter begjæring av proprietær Wasmuth. Det var da 3 rydningsplasser som ble beskrevet slik:

«Rydnings Pladsen Nordnes i Løngenfiord begynde i Kaafjorden ved Quitteberget som er i nord og gaar i Søer til Orønes. Paa denne Plads, som beboes af Isach Tornberg, kan fødes 3 Kiør 12 Smaler og Gieder til sammen. Der. fandtes Ager til 1 vog Udsæd, men i 3de Aar har det ikke være saaet formedels mangel paa Sædkorn. Græs og Skauv er der til fornødenhed og det fornemste og eeneste Brug er fiskeriet, og skiønnede Laugrettet tillige med mig at denne lord burde skylde og skatte for 6 Mk fiskes Landskyld.

Den andre Plads paa Nordnes, som at opsidderen Niels Henrichsen beboes, begynde i Nord fra Orønes og Endes i Sør Elven, føde 5 Kiør og af Sauver og Gieder 20 stkr. tilsammen. For resten ere alle omstendigheder de samme som med den første hvorfor Dennem lord blev af os anseet at Kunde Skatte og Skylde for 12 mk fiskes Landskyld.

Den 3die lord paa Nordnes beboes af Jens Klemetsen. Iorden begynde Nord Ved Sør Elven og Endes ved Gul Elven. Den føde 3de Kiør og Endel Sauver og Gieder. Laugrettet skiønede med mig at Denne Iord Kunde skylde likgesom den første for 6 Mk fiskes Landskyld. Fornemte 3de Pladser under Pladsen Nordnes blev saaledes tilsammen skyldsatte for 1 pund Fiskes Landskyld. Hvormed Hrr Proprietær Wasmuth erklærede sig fornøyed.

De nevnte berg, nes og elver er ikke kjent av lokalkjente folk som bor på Nordnes i dag. En må imidlertid anta at det var et fast grenseskille mellom Skjervøy og Helgøy tinglage på denne tid og at denne grense gikk ved det da kalte Qvitteberget som etter all sannsynlighet var beliggende litt østfor Nordnesodden, der hvor skillet mellom gården Samuelsberg gnr. 36 og Odden gnr. 37 går i dag. Dette skillet ble så grense fra 1930 mellom Kåfjord og Lyngen kommuner. De andre grenser som er beskrevet ovenfor mellom plassene er det ikke mulig å fastslå nå, men det som imidlertid er på det rene er at disse 3 plassene omfattet de 3 gårdene: Odden, Lien og Nordnes i dag.

Etter hvert ble eiendommene delt opp i mange små parseller. Dette kan dere lese mer om i Lyngen bygdebok bind 2. Skrevet av Emil Larsen i 1978.