Kåfjord sogn hadde nå sine to forsamlingshus i Birtavarre og Manndalen, men det fantes ingen offisiell kirke i den forstand. For kirkelige tjenester måtte man derfor reise over til Lyngseidet.
Planene var allerede i emning, og en julaften gikk praten om nytt kirkebygg livlig rundt bordene. Snart ble en kirkeforening i Olderdalen opprettet, og arbeidet med saken ble drevet målbevisst og sikkert – med bred støtte i folket. Innsamlingen kom raskt i gang, og gaver strømmet inn, til og med helt fra Amerika.
Trykk på skolestyrer og deretter høytaler oppe til venstre i bildet.
Skolestyrer Peder Soleng var trolig den mest drivende kraften bak initiativet. Han hadde gode kontakter overalt, og etter krigen klarte han å skaffe en svært stor brakke.
Sogneprest Rødberg fra Lyngen engasjerte seg også entusiastisk i byggeplanene.
Snart fikk kirkedepartementet rede på hva som var i emning. Da det ikke var blitt spurt, stilte de seg kritisk til dette løftet i en liten bygd så kort tid etter krigen. Men man svarte at kirken kun skulle være helt provisorisk, hvilket departementet slo seg til ro med.
Nu måtte man skaffe skikkelig tegning til kirkebygget. En av byggelederne skulle forestå dette, men oppdraget ble overlatt arkitekt Kirsten Sand ved Finnmarkskontoret.
Det skulle snart vise seg at materialene i den store brakken ikke strakk til. Til alt hell kom en dampbåt fra Fredrikstad inn fjorden med boks og planker. Dette løste en del av materialproblemet.
Bygningssnekkere fra Ullsfjord ble hentet inn og kirken oppført.
Den 19. juni 1949 ble Kåfjord Kirke vigslet. Vigselen ble utført av biskop Krohn Hansen. Til å assistere var tilsagt fylkes-prost for gjenreisningen Alf Wiig. Prosten i Troms P. T. Solvik i Balsfjord. Soknepresten i Skjervøy, bestyrt av stiftskapellan Dommarsnes, senere sokneprest i Karlsøy. Likeledes assisterte sogneprest Rødberg i Lyngen, hjelpeprestene Rostad i Nordreisa og Knobloch i Kåfjord.
Det ble fastsatt at huset inntil videre skulle nyttes som sognekirke i Kåfjord sogn i Lyngen prestegjeld i samsvar med Kgl. res. av 28/9 – 23 i forståelse med kirkedepartementet.
Tekst: Dag Sigurd Wisløff
Foto: Wikipedia
Olderdalen, bygda vår 