Matrikkelføringer.

Jeg har sett på noen matrikkelføringer som ble utført i 1723.

Gården Ysteby gnr. 6, 1.nr. 185.

«Ystabye tager sit Grænseskield uden fra Koffiordberget, og alt indtil Vinter Dahls Elfven, saa alt hvis derimellem er skal tilhøre denne Jord. Jorden er letvunden, mens med tiden blifver fadtelse for Brændeved. Til Fiskeriet er der om Vinteren temmelig beleyligt, naar Fisken der i Fiorden indkommer, som dog ey alle aar gives ligemeget. Paa Jorden kand føde 8 Kiør 18 smaler, og er anseet for Landskyld 1.1.0.»

Oppsitterne var i 1723, da denne skyldsetningsforrebning blei holdt,: Andreas Gundersen, Andreas Joensen, Knud Rastesen og Lasse Nielsen.

Olderdalen. Tegning av Anne Lisbeth Jacobsen

Gården Olderdalen gnr. 7

Olderdalen sorterte i følge matrikkelen av 1723 under gården Suel-Eng da (Soleng. gnr. 8). Olderdalen strakk seg fra Vinterdalselven i nord til grensen mot Soleng i sør. Trolig skyldsatt i 1837.

Vi har funnet fram til disse bygselmenn: 1806 Peder Pedersen, 1815 Nils. Olsens enke er død og Ole Nilsen har overtatt, 1823 Thomas Olsen er utgått som død, 1831 bygsel til Ole Olsen da Anders Olsens enke er fraflyttet. 1832 bygsel til Peder Nilsen på en parsell som tidligere lå øde. Gården må således ha vært bortbygslet før begynnelsen av 1800-tallet. I 1888. bodde Peder Henriksen her, og i 1907 var Peder Pedersen bruker. Mons Aslaksen, Vinterdalen drepte i 1844 en bjørn ved selvskudd.

Gården Storslett gnr. 9, L. nr. 171.

Storslet, som navnet blei skrevet i matrikkuleringen i 1723, fikk denne grensebeskrivelsen m.v.: «Stoerslet begynder fra forbemeldte Hvidsteen og strekker sig saa alt indtil Langberrig, er af Vilchor som forrige Jorder, og derpaa Kand fødes 5 Kiør,12 Smaler 19. Smaler. Som Landskyld er anseet til 0-2.12.

Opsidderne ere Jacob Joensen, Mogens Jacobsen og Ole Arentsen.» Bygselmenn: 1770 Ole Jakobsen, 1779 Morten Mogensen, 1781 Anders Andersen, 1795 Niels Gundersen, 1796 Jakob Olsen, 1807 Jakob Mortensen, 1814 Morten Larsen, 1832 Anders Olsen 1835 Jacob Jacobsen

Forannevnte bykselmann Jakob Olsen, synes å ha vært en ivrig bjørnefanger. I 1806 fremla han 2 skinn av bjørn skutt i Manndalen, 3 rdI fikk han i skuddpremie for disse. I 1810 fanget han en bjørn i saks på Nordnes og i 1825. og 1826 fanget han h.h.v. en halvvoksen og en fullvoksen bjørn i jern.

Vi har funnet ut at Jacob Olsen 1796 var kven og at han var sønn av en annen bygselmann, nemlig Ole Jakobsen 1770. Ole var født i Kåfjord. Dersom alt dette stemmer har vi å gjøre med en kven-familie som kom veldig tidlig til Kåfjord. (tid.1600 tallet)

Det kan se ut som Ole Jacobsen og kanskje også hans sønn Jacob Olsen var i Kogfjord Capel («Finnekapellet») i Olderdalen i 1762. I kirkeboka står det: «Domi Miserie: førættet i Kogfjord Capel. Døpt Niels Halvorsens og Solvi Larsdatter, barn Anna Test …. Ole Jacobs».  (Vanskelig å tyde)

Vi tar også med denne fra Justisprotokollen for Skjervøy 1956 (NTRM transkribering) der det står :

Ole Jacobsen er involvert i et slagsmål i Skibotn etter at noen hadde fjernet torv fra gammen hans. Han slo bra fra seg da det er vitnet om at motstanderen hadde syv arr i ansiktet etter vask.  

«Niels Lassesen paa Uløen havde til dette Ting ladet indstevne Ole Jakobsen Kaagfiorden for Slagsmaal, forøvet imod Citanten paa Qvænmarkedet i Schiibotten».

Langnes. Foto Ukjent

Gården Langnes gnr. 12. L.nr. 165.

Langenes, som gården blei skrevet i 1723, fikk slik grensebeskrivelse: «Tager sit grenseksield fra Langberriget, og streker sig saa alt indtil Lengenes Elfven. Bemeldte Jord er heel skrin og tungvunden. Fornøden Brendeved, dertil og til Fiskerie som de øfrige, Kand fødes derpaa 3 Kiør 6. smaler og er for Landskyld anseet for 0-1-12, og bruges af Ole Perssen.»

Bygselmenn 1770: Peder Olsen, Peder Andersen, Ane pedersen, Mathias Jonsen, Nils Larsen og Lars Andersen. 1780 Mathias Henrichsen Hairo (Haino?). 1787 Joseph Mortensen. 1789 Ole Pedersen. 1807 Lars Nielsen. 1812 Aslach Andersen. 1816 og 1831 Samuel Andersen. Det heter bl.a. at i 1811 er Lars Larsen Frich utgått som bygselmann som død, enken fattig, og i 1823 at Lars Larsen Frichs enke er bortflyttet. Et sjeldent navn.

Gården. Trollvik gnr. 16. 1.nr. 160 A

Gården blei under matrikuleringen i 1723 skrevet «Troldvigen», og dens grenser var fastsatt slik: Denne Jord begyndes uden fra Oxnesset, og streker sig alt ind paa Noersiden af Fiorden, og alt botten omkring, dertil er Brendeved til fornødenhed. Men er deels med Høeauflingen Tungvunden og til Fiskeriet som de øvrige. Af Jorden kan fødes 4 Kiør 8. Smaler, og er anseet for Landskyld 0-2-0.

Opsidderne ere Bertel Hanssen og Henrich Joensens Enke.

Grensebeskrivelsen må vel bli å forstå slik at gården Trollvik i 1723 også omfattet Kåfjordbotn og helt inntil «Opdals Elven» som det heter i skyldsetningen av plass nr. 1 i 1780 vedk. Kåfjorddalen. Opdalselven rant fra «det nordre Field i den store Elv og er Skillemærke mellem denne Jord og Troldvigens opsiddere.››

Det blei holdt utskiftning i 1836.

Gården Perteng gnr. 17. L.nr. 159.

Navnegranskerne synes ikke å være enige om opprinnelsen til dette gårdsnavnet. Rygh mener at navnet skriver seg fra «part» (jordpart) mens Qvigstad hevder at navnet skriver seg fra det samiske Bar’tagied’de (stueeng), av bar’ta, stue. Det siste synes mest sannsynlig, også fordi at små hus tidligere på norsk kaltes «pert».

Gården Kåfjordbotn gnr. 19. L.nr. 153.

Navnegranskeren Rygh skriver om fjordnavnet Kåfjord: «Kaa»finnes som 1. ledd. i en mengde navn, men er av høyst forskjellig opprinnelse. Nærmest ligger å sammenlikne Kåfjord med Kåvik som forekommer i Ulstein, i Bremnes, i Strømsneset i Verran. Her er 1. ledd sannsynlig kofi, et lite rom, sidekammer, jfr. kove, trangt landskap, innesluttet av bratte høyder. Kåfjord kan passe som navn på mindre sidefjord som går inn fra en større, især når den som her er temmelig trang og omgitt av bratte fjell. Ifr. også Sildkoven, en liten fiordarm i Velfjorden.

Gården blei fraskildt fra Trollvik ved utskiftn. i 1837

Gården Kåfjorddal gnr. 25. L.nr. 144. »

Den 9. og 10. juli 1780 blei 4 rydningsplasser skyldsatt under gården Kåfjorddalen. Sorenskriveren i Senjen og Tromsø fogderier, W.M. Thomason, gjør først vitterlig bl.a. at beboerne har fått sine plasser av den forrige proprietær og disse plasser blir nå samlet under en gård, da de er så. sammenhengende med hverandre at de ikke kan separeres til særskilte matr.nr. Men hele Kåfjorddalen blir nå ansatt for 2 B: 21 mrk. Landskyld.

Det som i alminnelighet kan betegne denne gård er at det er noe beværlig sted som strekker seg oppigjennom oppigjennom en djup dal, en halv nordlandsk mil fra sjøen. Beboerne kan lite ernære seg av fiske, for når de kommer til. sjøen om vinteren, er den islagt. Av kornavling kan de heller ikke gjøre noe håp på grunn av de høye fjell på begge sider av dalen. Solen skinner «ganske lidt» og så er det nattefrost ofte ved midtsommers tid. Oppsitterne er fattige folk som får sin vesentlige (beste) næring av kreaturer som det kan fødes av, av melkekyr 20 og 60-70 smaler på hele gården, men ingen hest, skriver sorenskriveren.

Gården Skardal gnr. 28. L.nr. 138.

Ved matrikuleringen i 1723 blev denne gården skrevet «Scharsdalln», og grensebeskrivelsen forteller at grensen «begyndes inden fra Haakærring Berget, og altindtil Huelsteenen, dertil er Brendeved til fornødenhed. Og af anden Vilchor som de øfrige. Kan fødes derpaa 1 Koe og anseet for Landskyld 0-0-12, og bruges af Jens Jenssen Qven

For ikke lenge siden blev navnet på gården skrevet «Skarvdalen» som Rygh mener kan komme av fjellnavnet Skarven, naken fjellgrunn, et berg som intet vokser på. Eks. Skarvedalen i Lesje m.fl. Qvigstad: Skar’f(a)- vagʻge, samisk. Fuglen skarven.

Manndalen

Manndalen gnr. 29-36.

«Mandallen», som dalen blei skrevet ved matrikuleringen i 1723, var en stor «gård» som omfattet de nåværende gårdsnumrene fra 29 til 36, Løkvollen-Samuelsberg. I forhold til dalens størrelse var grensebeskrivelsen kort:

«Mandallen begyndes inden fra Mandalls Bergenes, og streker sig saa alt ud til Nøsseberget. Jorden er Skriin, mens ellers som de øfrige. Kan føde derpaa. 5 Kiør 6 Smaler, og anseet for Landskyld `0-2-6. Opsidderne ere Lasse Andersen og Lars Lassesen»».

Og hermed var matrikuleringen av gårdene i Skjervøy tinglag utført. Kommisjonen anfører til slutt: «Saaledes er af os udi dette tingsted efter nøyeste grandskning efterseet paa hvert sted. Det Kand vi med vores Zig. netter bekrefte.

Gården Nordnes

Nordnes var ikke bebodd under matrikuleringen i 1723 og det var stedet heller ikke i 1743 da Schnitler besøkte Lyngen. Ihvertfall var stedet overhodet ikke nevnt.

Men likevel må gården ha vært tilhold for mennesker forholdsvis tidlig, for rydningsplassene der ble skyldsatt alt den 19. juni 1786, og må trolig ha vært bebygd på sett og vis en tid tidligere. I manntallet av 1666 er ikke bopel for de manntallsførte nevnt, så det er vanskelig å identifisere disse på en pålitelig måte.

Skyldsetningen av 1786 ble holdt av lensmannen i Helgøy, Sigvar Bastian Stabel, og 6 laugrettemenn, etter begjæring av proprietær Wasmuth. Det var da 3 rydningsplasser som ble beskrevet slik:

«Rydnings Pladsen Nordnes i Løngenfiord begynde i Kaafjorden ved Quitteberget som er i nord og gaar i Søer til Orønes. Paa denne Plads, som beboes af Isach Tornberg, kan fødes 3 Kiør 12 Smaler og Gieder til sammen. Der. fandtes Ager til 1 vog Udsæd, men i 3de Aar har det ikke være saaet formedels mangel paa Sædkorn. Græs og Skauv er der til fornødenhed og det fornemste og eeneste Brug er fiskeriet, og skiønnede Laugrettet tillige med mig at denne lord burde skylde og skatte for 6 Mk fiskes Landskyld.

Den andre Plads paa Nordnes, som at opsidderen Niels Henrichsen beboes, begynde i Nord fra Orønes og Endes i Sør Elven, føde 5 Kiør og af Sauver og Gieder 20 stkr. tilsammen. For resten ere alle omstendigheder de samme som med den første hvorfor Dennem lord blev af os anseet at Kunde Skatte og Skylde for 12 mk fiskes Landskyld.

Den 3die lord paa Nordnes beboes af Jens Klemetsen. Iorden begynde Nord Ved Sør Elven og Endes ved Gul Elven. Den føde 3de Kiør og Endel Sauver og Gieder. Laugrettet skiønede med mig at Denne Iord Kunde skylde likgesom den første for 6 Mk fiskes Landskyld. Fornemte 3de Pladser under Pladsen Nordnes blev saaledes tilsammen skyldsatte for 1 pund Fiskes Landskyld. Hvormed Hrr Proprietær Wasmuth erklærede sig fornøyed.

De nevnte berg, nes og elver er ikke kjent av lokalkjente folk som bor på Nordnes i dag. En må imidlertid anta at det var et fast grenseskille mellom Skjervøy og Helgøy tinglage på denne tid og at denne grense gikk ved det da kalte Qvitteberget som etter all sannsynlighet var beliggende litt østfor Nordnesodden, der hvor skillet mellom gården Samuelsberg gnr. 36 og Odden gnr. 37 går i dag. Dette skillet ble så grense fra 1930 mellom Kåfjord og Lyngen kommuner. De andre grenser som er beskrevet ovenfor mellom plassene er det ikke mulig å fastslå nå, men det som imidlertid er på det rene er at disse 3 plassene omfattet de 3 gårdene: Odden, Lien og Nordnes i dag.