Sannhet og forsoningsrapporten

Kåfjord Kvenforenings uttalelse til rapporten:

KÅFJORD KVENFORENING – KAIVUONON KVÄÄENISEURA ble stiftet 17.september 2010. Foreningen har p.r. i dag 108 betalende medlemmer.

Uttalelsen fra Kåfjord kvenforening til rapporten er utarbeidet etter følgende arbeidsmetode:

Det er avholdt tre styremøter hvor rapporten har vært en fast sak på dagsordenen. Ett av disse møtene var utelukkende viet arbeid med rapporten.

Alle medlemmer i foreningen fikk tilsendt lenke til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Tilbakemeldingene som kom inn fra medlemmene, er inkludert i sluttrapporten.

Leder Elling Vatne og Svein Arild Soleng hadde et heldagsmøte i Tromsø, der alle tilbakemeldinger ble oppsummert og sammenfattet.

Uttalelse til rapporten SANNHET OG FORSONING

Når det gjelder tiltak i rapporten som prioriteres, vil vi spesielt nevne pilar 1

Kunnskap og formidling som helt sentralt, selv om det på flere vis henger sammen med

Pilar 2, Språk. Det begrunnes med følgende:

Kåfjord kvenforenings innspill til videre arbeid etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport:

Det er avgjørende å etablere et nasjonalt kompetansesenter for fornorskningspolitikk og historisk urett. Senteret bør ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid. Kåfjord kvenforening mener at Kåfjord kommune er et godt egnet sted for lokalisering av et slikt senter, da dette er et av områdene i landet hvor fornorskningen har vært sterkest og mest gjennomgripende.

For å øke kunnskapen og forståelsen blant befolkningen, er det av stor betydning at undervisningen om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser styrkes i grunnskolen, videregående opplæring samt ved høyskoler og universiteter.

Kåfjord kvenforening støtter kommisjonens forslag om en nasjonal satsing på helhetlig språkopplæring i kvensk – fra barnehage og grunnskole til voksenopplæring. Vi støtter også forslaget om å utvikle en handlingsplan for kvensk språk, med mål om å øke antall språkbrukere. Et overordnet mål bør være å løfte kvensk fra del II til del III i det europeiske språkcharteret så snart som mulig.

Forskning på kvensk historie, språk og kultur må prioriteres høyt. Vi trenger dypere innsikt for å utvikle og styrke kunnskapen om det kvenske, noe som også vil bidra til økt forståelse i samfunnet. Det som fortsatt finnes av kvensk språk og kultur, må tas vare på og videreutvikles. Viktige områder er: språkvirksomhet, opplæring, språksentre, levemåter, kunst og kultur – som for eksempel teater.

Museer og biblioteker må i større grad løfte fram kvensk historie og kultur gjennom faste utstillinger og samlinger. Dette gjelder særlig Norges arktiske universitetsmuseum ved UiT i Tromsø og Nasjonalmuseet i Oslo – hvor det i dag ikke finnes faste utstillinger om kvener.

Videre må kirkebøker fra kvenske områder digitaliseres. Disse inneholder verdifull kvensk historie, men er i dag i stor grad uleselige og utilgjengelige for allmennheten.

Er det noen tiltak som ikke er nevnt i rapporten, men som bør iverksettes?

1. Norske Kveners Forbund bør ta initiativet til å få laget en dokumentarfilm evt. spillefilm om den kvenske historien. Dette tror vi ville være av stor betydning for den kvenske historiefortellingen. Alle bør ha fått med seg debatten og forståelsen den samiske filmen «La elva leve» har hatt i befolkningen.

Hva ønsker dere at politikere og myndigheter skal gjøre i lokalsamfunnet?

Det er av stor betydning at politikere og myndigheter er kjent med konklusjonene i sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Det er skapt en forventning om at dette arbeidet følges opp. Politikere og myndigheter må delta aktivt i arbeidet med språk og kulturarbeid i kommunen.

1. Kåfjord kvenforening forventer at lokale politikere og myndigheter støtter arbeidet med å få fullført prosjektet om etablering av en kopi av «finnekapellet» i Olderdalen. Kapellet vil bli et informasjonssenter om 1700-tallets Nord Troms og et «Forsoningens Hus».

• At politikere og myndigheter medvirker til jevnlig kvenske innslag i radio og TV.

Hva kan dere selv jobbe med og hvordan?

1. Kåfjord kvenforening ser viktigheten av et nordisk initiativ for å styrke det grenseoverskridende samarbeidet om språk, språkutdanning, læremiddelproduksjon og språkrevitalisering.

• Kåfjord kvenforening har etablert gode kontakter med sentrale personer innen språk og kultur i Tornedalen. På kvenfolkets dag den 16.mars vil vi få besøk av disse.

• Vi vil fortsatt jobbe med å fremheve den kvenske kulturen i området. Bl. annet, arbeidet med kvenmonumentet, «finnekapellet» og kventunet.

Hva trenger dere for å gjøre dette?

1. For å gjennomføre dette trenger vi økonomi og politisk velvilje.

Hva ønsker dere av at Norske kveners forbund (Nkf) skal gjøre?

1. Vi ønsker at forbundet prioriterer arbeidet med kvensk språk, kultur og historie. En kvensk statssekretær vil være svært viktig i dette arbeidet. Dette vil føre til økt status og legitimitet.

• Få synliggjort hva den kvenske befolkningen har betydd for historien og utviklingen av nasjonen Norge, spesielt nordområdene

• Kvenene har gjort en stor forskjell – i form av kunnskap, innovasjon og nyskapning innen jordbruk, fiske, byggeteknikker, kunst og kultur.

• Vi ønsker også at Norske kveners forbund arbeider for etablering av et kvensk kirkeråd.

Hvilke felt innenfor den historiske delen i rapporten mener dere er mangelfulle?

Etter vår mening er den historiske delen om kvenene mangelfullt beskrevet. Vi synes historien om den kvenske kulturen i våre distrikter i Nord-Troms i liten grad er kommet frem i rapporten jfr. særuttalelse fra Aslak Syse, avsnitt «En offerhistorie».

I Nord-Troms har vi spor etter den kvenske kulturen allerede fra middelalderen, men det var særlig fra slutten av 1600-tallet, og spesielt gjennom det 17- og 18-århundre, at den kvenske bosetting i distriktet var mest levende og synlig. Det er da de kvenske familienavnene fremstår tydeligst i våre historiske kilder. Men, selv om mange av familiene var store i antall medlemmer, forsvant de kvenske navnene litt etter litt. Mange gikk over til norske navn.  Årsaken til det er nok flere, men de to mest sentrale årsakene er assimileringen inn i det samiske og norske samfunnet som ga større aksept. For det andre ikke minst den holdningen myndighetene hadde ovenfor kvenene, med mistenkeliggjøring og begrensninger i muligheter for arbeid og utkomme.

Et livsmiljø med den såkalte fiskerbonden vokste frem og ble den bærende livsform i mange av bygdene. Den driftsformen for jordbruk, som hovedsakelig fulgte med kvenene, er landbruksfaglig blitt kalt den kontinentale, østeuropeiske jordbruksmodell. Den baserte seg på husdyrhold med vesentlig bruk av utmarksslåtter og utmarkshøsting. Denne driftsformen har vært vanlig i våre distrikter helt opp til midt på 1900-tallet, og tok vel slutt omtrent på 1960-tallet da maskinene overtok mer og mer. I tillegg dyrket kvenene tidligere litt korn til familiens matforråd og kornmøller ble bygd i flere av bygdene i Nord-Troms. I noen bygder gikk flere kvenske familier sammen om en kornmølle.

Av egen erfaring kan vi bekrefte at det kvenske språket var levende her i distriktet helt opp til 1950-tallet. Inntil da ble det brukt både som hverdagsspråk og som arbeidsspråk. Man kunne høre språket både i butikken og i daglig samhandling mellom menneskene. I de læstadianske forsamlingene ble det innimellom sunget salmer på kvensk, selv om samisk nok var mest brukt som forsamlingsspråk. Den Norske kirke visste ingen interesse for det kvenske.

I 1950-60 årene kom det et tydelig tidsskifte i den kvenske kulturen, da mange av brukergenerasjonen av det kvenske språket gikk bort over en forholdsvis kort tidsperiode. Overføringen av språket til den nye generasjonen hadde ikke skjedd. Språktapet ble omtrent totalt.  Årsaken til det må i stor grad tillegges forbudet som politisk ble vedtatt mot bruk av kvensk språk som hjelpespråk i skolen. Dette vedtaket gjorde ubotelig stor skade på det kvenske språket og kulturen som helhet, men det var vel nettopp det som var fornorskningens hensikt.

Generelle synspunkter

1. I Kåfjord kommune er det etablert et sterkt samisk miljø som er underlagt samisk språklov. Etter at det kvenske er kommet på banen opplever vi en viss spenning mellom gruppene. Dette må man være spesielt oppmerksom på i det videre arbeidet.

• Kåfjord kvenforening foreslår 1. juni som offisiell nasjonal forsoningsdag. Rapporten ble levert til stortingets presidentskap).

For Kåfjord kvenforening                                                                             

Elling Vatne og Svein Soleng