Kort innspill

• Av marin sektor.

Av Alf Albrigtsen.

1. Norskekysten-en naturens gave

Utvikling av Norge startet på kysten etter istiden – de første fanget sjøpattedyr, skjell, skalldyr, m.m.

Ottars beretning fra 800/900 – tallet – opp gjennom historien var tørrfisk landets viktigste eksport produkt og råstoffet som ble solgt via Bergen dannet grunnlag for en form for børs 100 år før Oslo børs bla etablert.

Sammenlignet med andre kystland i Europa har Norge en særpreget, lang over 3000 km – regner vi med tusenvis av viker og bukter, poller og fjorder og i tillegg øyer og holmer blir avstanden formidabel.

Et annet karakteristisk trekk er kystens betydning som bosted og som ferdselsåre.  Skjærgården med breie massive belte av øyer, holmer og skjær er særegen for landet (Jæren og øst Finnmark mangler skjærgård).

Hav – og tidevannsstrømmene – Den norske <atlanterhavsstrømmen og kyststrømmen –   Golfstrømmen – økosystemet kysten generelt og Barentshavet (spesielt lodde og torsk).

2. Norges Fiskeri – og Kysthistorie

Fangstmenn, fiskebønder og værfolk fram til 1720 – ressurser til husbruk, salg innland og eksport fra før år 1000 (eks tørrfisk). Flere tusen år lang historie fra istiden. Fiskens betydning i religion (eks den «katolske løype» – fra Lofoten til land rundt Middelhavet). Innovasjon – teknologi sjø/land – omsetningsformer – marked, mv.

Ekspansjon i eksportfiskeriene 1720 – 1880. Gradvis økt eksport av ulike marine ressurser på 1700 tallet og utover …… til 1880. Bergen mistet gradvis sin nøkkelposisjon og en rekke byer fra Rogaland til Finnmark eksporterte betydelig mengder fisk. Fra å være blant de fattigste land i Europa i begynnelsen av 1800 – tallet ble Norge blant de rikeste i årene rundt 1880 årene og eksporten av sild, fisk og fiskeprodukter var en av hovedfaktorene bak den økonomiske veksten. De store eksprodukta var tørrfisk og klippfisk, tran, rogn og saltsild. Hovedgrunnen til utvandring til Amerika hadde ofte sammenheng med periodisk svikt i fiskeriene.

En næring i omforming 1880 – 1970. En av de største sprangene i utviklingen av næringen skjedde i perioden 1880 til 1920. Fra handkraft (rodde/enkelseil før 1880 og bakover …), seilfartøy – fra 1880 årene, dampskip i 1890 årene, gradvis fra år 1900 innføring av petroleumsmotor og i 1920 hadde Norge verdens største motorbåtflåte. I perioden 1920 – 1945 motstrøm i motvind – sterk produksjonsvekst og inflasjon ble avløst av sterkt prisfall og synkende produksjon. Fra slutten av 1920 – årene ble fiskerinæringen gradvis organisert og det ble formet et organisasjonsmønster som i hovedtrekk fortsatt er gjeldende. Organisering av bl.a. hvitfisk – og pelagisknæring og førstehåndsomsetning.

De politiske drivkrefter. For marin sektor handel fra ca. år 1000 – forskning fra første halvdel av 1800 tallet og distriktene fra 1920/-30 årene og spesielt etter krigen. Fra 1920 årene ble det gradvis og som et ledd i demokratiseringen av landet etablert viktige næringsorganisasjoner innen marin sektor.

Næringen skyter fart – 1945 – 1970. Modernisering av næringen etter krigen og rask teknologisk utvikling på sjø og land. Ett karakterisk trekk i 1960 årene var ekspansjon fra kyst til hav og ved inngangen til 1970 – tallet ble nærmere halvparten av den ilandbrakte fangsten hentet på det åpne hav og fra fjerne fiskebanker. Fiskerne ble stadig mer produktive – i 1948 ilandført pr. fisker 15 tonn og i 1971 80 tonn. Tiden fram mot 1970 representerer på mange måter den siste, frie epoke i fiskerinæringens utvikling.

3.Havet, fisken og oljen – 1970 – 2014

Det nye kyst-Norge – 1970 – 1990

• Inngangen til 1970 – årene EU saken og avgjørende vendepunkt gjennom en svært alvorlig ressurskrise og et første gjennombrudd myndighetsgrep og reguleringer overfor norske fiskere. Den andre gjaldt utvikling i norsk og internasjonal havrett fram mot etablering av Norges økonomiske sone på 200 nautiske mil 1. jan. 1977 – Svalbard sonen og delelinjen mer Russland. Den tredje faktoren var oppstart og utvikling petroleumsvirksomheten i havet fra ca. 1970 og for det fjerde oppsto en helt kystnæring fiskeoppdrett i sjø 1970. Fiskeoppdrett tok spranget fra dambruk i ferskvann til merdkonstruksjoner i sjøen og fra produksjon av regnbueørret til satsning på laks.
• Ultimo 1980 – primo 1990. Nesten samtidig i tid fikk vi bl.a. EØS avtalen, fartøykvoter for kystfiske – fordeling mellom ulike fartøy – og redskapsgrupper, gradvis avvikling av Hovedavtalen for fiskerinæringen, liberalisering av eierforhold i havbruksnæringen og FOS konkursen.

Lukket næring – åpent kystfiske.

Modernisering av flåten – mot et strammere ressursregime – allmenning – trålstigen – fartøykvoteordningen – liberalisering av lovverket, fisketurisme, fiskerikriminalitet, m.mn..

Markedstilpasning og globalisering – lokale forventninger og globale betingelser.

Åpning for sjøsamiske rettigheter.

Oppdrettsnæringen – Gjennombrudd til tross for skepsis fra autoriteter,

Internasjonalt har oppdrettsnæringen en meget lang historie internasjonalt. Oppdrett av ferskvannsarter i jord dammer dam bruk til eget bruk og lokal salg var vanlig i en rekke land.

Før gjennombruddet ca. 1970 var det flere autoriteter og profilerte ressurspersoner som ikke ønsket å satse på oppdrett i sjø av regnbueørret og slett ikke laks. Erfaring med Kopi av danskenes produksjon av posisjonsfisk av ørret ble en katastrofe for mange, spesielt på fra Sunnmøre og sør/vest. I denne sammenheng kan en også vise til Bergens Meieriets satsning (salg/marked) på regnbueørret med etterfølgende konkurs i 1970 årene. Etter gjennombruddet på Hitra/Frøya hører det også med at:

Norge og kysten i en globalisert verden.

Norge – en av de fremste sjømat nasjoner – fiskeri og havbruk. For å utvikle en konkurransedyktig næring i framtiden må vi lære av historien og ha sterkt fokus på utfordringer knyttet til:

i) FoU – forskning, kunnskap og kompetanse (barnehager, grunn-/ungdomsskole, videregående skole) høyere utdanning og integrere/utnytte praksisfeltet) – forvaltnings -, verdikjede – og samfunnsrelatert.

ii) Offentlige rammebetingelser – juridiske og økonomiske – riktig og fornuftige innretninger.

iii) Nærings – og bedriftsutvikling – tiltak for enkeltbedrifter og fellestiltak.

Tiltak og føringer innenfor disse hovedpilarer må henge sammen og koordineres.

Lære av fortiden for å kunne ta de riktige grep for framtiden – historiske arkiv er derfor viktig!!

02.10-23

Alf A