Olderdalselva

Elva er omtrent 10 kilometer lang og har sitt utspring fra Olderdalsvannet. Underveis mottar den bidrag fra flere sideelver som øker vannføringen og bidrar til å forme landskapet langs elveleiet.

Her ved Olderdalsvannet starter Olderdalselva sin ferd mot Kåfjorden.

Ifølge Per Gaup hefter det et gammelt sagn om Olderdalsvatnet. Det fortelles om et vannuhyre som levde der for mange år siden.                                                             

Per Gaup: «Har du Soleng noen gang sett reinen drikke vann av Olderdalsvannet»?  

«Nei, sa jeg, det har jeg faktisk ikke». «Akkurat», sa han.

Litt overrasket at jeg ikke hadde hørt sagnet, fortsatte han: «Reinen skydde Olderdalsvannet og gikk lange omveier for å unngå den. Etter mange hundre år vet reinen at det å drikke vann fra Olderdalsvannet er forbundet med stor fare». 

Olderdalselva flyter fritt i omtrent 100 meter før den forsvinner ned i bakken og dukker opp igjen 300 meter lenger nede. Elva danner dermed en jordbru, og hele området har fått navnet Čordajuovva eller Čorda-ura. Ifølge Per Gaup er dette et hellig ur ifølge gammel samisk tradisjon.

Elva fortsetter nedover til vi kommer til noen holmer som kalles Stineellasullot, på norsk sier vi Stine Ella sine holmer. Det var på en av disse holmene Stine-Ella ble funnet omkommet etter at hun skulle krysse elva mens hun var på sanking etter sløke.

Området rundt Stineellasullot var også en god fiskeplass i tidligere tider.

Langs Olderdalselva har det vært drevet fløting av trær til brensel. I området mellom øvre og nedre Riddajohka, på yttersiden av elva, var det mye god brensel. Fløtingen foregikk vanligvis om høsten, spesielt etter dager med regnvær da elva var flomstor.

Bartnasavvan. En god fiskeplass.

Før 1965 var det rikelig med fisk i elva. Den lokale stammen av smårøye øverst i elva ble omtalt som «de småe svartinga». Helst var det sjørøya som hadde en brukbar størrelse. Den største røya jeg har hørt om var på 4 kilo.

Vannspissmus (Neomys fodiens) var en annen liten skapning som man ofte kunne se i Olderdalselva. Denne arten var en dyktig svømmer som svømte med bakbeina og styrte med halen. Siste observasjon av denne skapningen ble gjort i 1980.

Det påstås også at det har vart gjedde i Olderdalselva.

I 2016 ble alle grunneiere langs Olderdalselva invitert til et møte med kraftselskapet Odelskraft A/S. De ønsket å bygge et småkraftverk i dalen og tilbød grunneierne betydelige kompensasjoner. Planen inkluderte bygging av en stor demning ved den øverste brua for å skape et stort vanndepot, hvor vannspeilet skulle strekke seg flere hundre meter oppover dalen

Eierløse holmer

I nedre del av elva finnes det 5-6 små holmer. Det ble bestemt at eiendommene på begge sider av elva skulle strekke seg til «djupålen» (der elva er dypest). Problemet oppsto når vårflommen ofte endret «djupålen», og spørsmålet om hvem som eide trærne etter vinterens snøras ble stadig et tema. Dette ble løst ved å gjøre holmene eierløse.  

Den mest kjente fiskekulpen i elva er Savvan. Det kunne være folksomt der i perioder når sjørøya gikk opp.

Savvan(Savvon)

Fire personer har dessverre druknet i Olderdalselva. Først de tre tenåringsjentene Aleth, Alethe og Elen fra Soleng i 1784. Deretter Stin-Ella fra første halvdel av 1800-tallet.

Vi ser Mølleholmen i elvas nedre del.

Det har vært maling av korn ved Olderdalselva. Noe stedsnavn Mølleholmen forteller om.

Olderdalselva fungerte også som et kjøleskap for Handelsmann Olav Olderdal. Fisk, kjøtt og andre lettbedervelige varer ble oppbevart i bøtter og spann i elva.

Den første bilførende bru over Olderdalselva ble bygd i 1946

Vi har pr. i dag 5 bruer over Olderdalselva + ei Snøscooterbru om vinteren

I gamle dager ble en frossen Olderdalselv brukt til å frakte ved og torv ned til bygda.

Olderdalselva

Foto: Per Kristian Bergmo