Kåfjord Fotballklubb

Av Torstein Søreng

Takk for invitasjonen! Hyggelig å bli forespurt.

Må innrømme at det var litt spesielt og vemodig å rekonstruere ting som skjedde for 40-50 år siden. Og snakke om en klubb som har betydd så mye og som ikke lenger eksisterer, dessverre.

Vemodig er det også å konstatere at veldig mange av de man samarbeidet nært med den gang er gått ut av tiden. Vi som er igjen må bare takk dem for innsatsen.

Kåfjord FK – klubben som plutselig dukket opp i 1971 – for så å forsvinne like fort

KFK

I et tradisjonelt idrettslag som Olderdalen Ik var det en del særinteresser knyttet til de forskjellige idrettsgrener og der som ellers blir det fort diskusjoner om fordeling av ressurser og penger, og hvilke idrettsgrener det skal satses på.

Så i 1971 valgte man å skille fotballen ut fra Olderdalen IK.

Intensjon var å samle fotballspillerne fra hele kommunen, dvs spillerne tilknytte de andre idrettslaget i kommunen over i en felles felles fotballklubb. Det var vel også slik at utgiftene fotballklubben pådro seg i driften skulle fordeles mellom de forskjellige idrettslag. I utgangspunktet var jo dette en. god tanke teoretisk, men i en kommune hvor man hadde visse åpenbare motsetninger mellom bygdene, klarte man bare å få til dette det første året, så var det over, og fotballklubben ble overlatt til seg selv.

Tidspunktet for å stifte et slikt fotballag var etter manges mening optimalt. Som Svein nevnte tidligere var vi sent ute med fotballen i vårt område, sammenlignet med de rundt oss.

Det hadde jo vært en viss interesse i alle fall i deler av kommunen ganske lenge, men på slutten av 1960 tallet ble det en voldsom interesse for fotball i mesteparten av kommunen. Kjørte man gjennom kommunen så man det ble spilt fotball på skoler, på løkka etter skoletid, og i tillegg var det noe organiserte treninger.

Jørn Søraa

Dette resulterte i at nivået på spillerne ble veldig høyt, og det ble meldt på lag i serien og de gjorde det meget bra på kretsnivå..

Ingen overraskelse at det var et juniorlag til KFK som brakte hjem klubbens første kretsmesterskap i 1971, og ble dermed historisk.

Det skulle i de påfølgende år bli lag fra flere årsklasser, fra smågutter til seniorer, som ble kretsmestre.

For spesielt interesserte som vil ha en oversikt over hvilke lag KFK stilte med i seriesystemet til enhver tid samt plasseringene de oppnådde, anbefales facebooksiden til Kåfjord fotballklubb eller Sveins hjemmeside bygdavar.com God fornøyelse!

Skal i fortsettelsen konsentrere meg om Kåfjords A-lag, og vil fort bare nevne at laget spilte i 6 div i 1971, stiftelses-året altså. Det var ingen lag påmeldt de neste to åra, 72 og 73. I 1974 ble det påmeldt lag igjen, og de rykket opp til nest laveste nivå, og spilte på samme nivå de neste to åra.

I 1977 rykket laget opp til 5 divisjon, og det ble en game-changer, med mer strukturert trening og flere samlinger og klatringa og startet da.

For min del startet samarbeidet forsiktig midt på 70-tallet. Det var aldri en intensjon om å starte noen trenergjerning der, men mer å søke til et miljø og få sitte i garderoben som jeg synes er givende, og dessuten spilte jo noen av mine gamle kompiser der som jeg hadde spilt sammen med tidligere.

For de fleste som har spilt fotball vet jo at garderobe-kulturen er unik, og med de spillerne som var i KFK på den tiden, var garderobe-underholdningen verdt et besøk, og det var vel mer det enn det fotballfaglige som var tiltrekkende, og garderobe-snakket var 90 prosent underholdning og max. 10 prosent fotballrelatert.

Etter hvert ble man mer og mer involvert, ikke bare i garderoben men også på linja og på treningsfeltet. Så det var vel egentlig da prosjektet startet. Lite visste vi hva som skulle møte oss i prosessen og hvor det skulle ende. Vi var jo en klubb uten særlig fotball-tradisjoner, men kanskje følte vi at noe var på gang og at man skulle kunne etablere seg på et høyere nivå.

Spillerstallen besto av spillere i aldersgruppen 15-25 år, blant disse en langrennsløper i verdenstoppen som scorte en del mål for oss før han sa takk for seg og forsvant til skisporten, men han glemte aldri oss. For øvrig fikk han forbud mot å gå i sugende taklinger, den eneste spilleren som jeg noen gang har gitt en slik beskjed.

Jubel

Potensialet til denne gruppa var nok størst hos de yngre spillerne, de som var født rundt 1960. De hadde tidligere hevdet seg meget godt på aldersbestemte lag i kretsserien, og deres innstilling var at hadde du matchet gode lag på aldersbestemt nivå så hvorfor skulle du ikke kunne gjøre det også på seniornivå forutsatt like forhold, så det var en uredd gruppe, uansett hvem som sto på den andre banehalvdel. En fantastisk egenskap, og når det attpåtil fantes spillere med X-faktor så var det en gruppe klar for utfordringer.

Om Kåfjord Fotballklubb i startfasen ble drevet av folk som ikke spilte aktivt, ble den nå, 6 år etterpå drevet av de aktive spillerne. Det betydde da at interessen for fotballklubben ikke var særlig stor, så dette måtte det gjøres noe med. Husker at Øyvind Eliassen var oppmann i klubben, materialforvalter, han merket banen og tok ut laget, alt dette i tillegg til at han spilte for klubben. Øyvind gjorde en fantastisk jobb og holdt liv i klubben.

16 årige Tommy Olsen var formann i laget.

Etter hvert som resultatene på fotballbanen ble bedre, vokste også interessen utenfra, og snart var det ingen spillere i styre og stell, de fikk konsentrere seg om det viktigste, nemlig spille fotball.

Husker at dette var et viktig element som måtte være på plass, fra min tid i OIK skjedde det ofte at det ble meldt på lag, og etter hvert ut i sesongen dalte interessen og ingen som tok ansvar, og spørsmålet før en kamp var ikke: hvem som skulle spille, men heller om vi klarte å stille med 11 mann.Det gjorde at overgang til andre lag var enkelt.

Mens klubben i dag har en meget god gressbane som ligger ubrukt på grunn av for lite spillere og interesse, var situasjonen på sytti-tallet stikk motsatt. Mange gode og talentfulle spillere, men ingen bane. Kanskje ikke helt riktig å si at vi ikke hadde bane, men den var kun brukbar tidlig på våren. Da det ble sommer og varmt i været ble toppdekket løst og ubrukelig, og protester fra motstanderlagene ble sendt til Fotballkretsen, og til slutt ble den jo stengt for obligatoriske kamper.

Ny scoring

Tar med en liten historie i den forbindelse: Etter en kamp ble det sendt inn protest med de vanlige argumentene om løst dekke, støv, ujevn etc., og et uvanlig argument til slutt, nemlig at det går ikke an å vinne på den banen, og responsen fra fotballkretsen var raskt og litt uvanlig: Ja, men Kåfjord vinner jo…. Kjell Lorentsen, du skal ha takk for den. For øvrig slo vi alltid dette laget de neste årene! Kødd fan ikke med oss!!

1978 og 79 sesongene var egentlig veldig bra, vi hadde et ungt lag og holdt oss på øvre halvdel av tabellen, til tross for at vi hadde mistet noen nøkkelspillere. Hjemmekampene ble spilt på lånt bane og det skulle det gjøre til høsten 1983.

Vi visste at det ble jobbet med å få en ny godkjent i Olderdalen, og selv om det ikke var optimalt å spille borte alle kamper lot vi oss ikke affisere av det, vi fant fort ut at det ikke var noen vits å bruke energi på ting vi ikke kunne gjøre noe med.

Etter 2 år i 5 divisjon rykket vi i 1980 opp i TITO serien, en veldig bra prestasjon.

Etter opprykket hadde vi et møte med de som administrerte klubben hvor vi diskuterte veien videre. Konklusjonen var at vi ønsket å være på samme nivå som lagene på andre siden av Lyngenfjorden, nemlig Karnes og Lyngen, vi hadde som sagt fortsatt et ungt lag så dette skulle vi satse på å klare i løpet av 5 år.

Willy Søraa har scoret og jubelen bryter løs.

Nå visste det seg at dette var en vel pessimistisk konklusjon, for etter to år i TITO var vi klar for 3.divisjon, eller ferge-serien som noen kalte den, imponerende med 3 lag rundt Lyngenfjorden, med et befolkningsgrunnlag på 6000/7000 på den tiden.

Spillestilen vi hadde tilegnet oss var hurtig, angrepsvillig og fremoverrettet med høyt press som en del lag gjorde på den tiden. I tillegg ble det hevdet at vi spilte hardt, og det stemmer nok til en viss grad- tror ikke vi hadde en eneste spiller som trakk seg i en takling. Jeg tror vel også at lag som ikke kjente oss nok hadde en tendens til å undervurdere et fotballag fra et lite veikryss i Nord Troms, og de ble overrasket da de møtte oss.

Det sies også at spillestilen vi hadde gjorde at bl.a TIL ønsket å spille treningskamper mot oss, for å få en føling av hva som ventet dem i all-norsk football. Ingen tvil om at det var en fjær i hatten for oss og spillestilen.

Det året vi rykket opp til 3. div hadde vi en stall som besto av 14 spillere og det var nok i minste laget, så heldigvis fikk vi tilgang på 2 spillere fra Skjervøy, så det ble straks bedre.

Oppholdet i 3. div ble på 3 år, det startet veldig bra, men dessverre fikk vi skader på nøkkelspillere som vanskelig kunne erstattes, og når ikke rekrutteringen var helt bra, så måtte det gå som det gikk. Nedrykk i 85.

Etter det ble det TITO serien og 5 divisjon noen år før det til slutt ikke ble påmeldt noen lag, og i 2001 ble laget strøket fra fotballkretsens bøker.

Fra kampen mot Kirkenes

Konklusjon

I løpet av våre to sesonger i TiTo og i 3. divisjon spilte vi noen interessante kamper.

Vi kom ganske langt i cupen, vi fikk møte lag som spilte i divisjonen over oss. Den om huskes best er nok kampen mot MO i 1983 i Skibotn (vår hjemmebane da)hvor vi samlet ca.1000 tilskuere. Vi var ett av 4 lag igjen fra Nord Norge. Dessverre ble det tap 2-1 etter ekstraomganger.

Vi sendte Bodø /Glimt hjem med tap i en seriekamp, og det er en bra skalp og ha i beltet. Spesielt i disse dager.

Nilsen

Men, den desidert viktigste og beste prestasjon vi gjorde var oppryknings-kampene mot Kirkenes. Etter seier 4-1 på hjemmebane, var det kamp uka etter i Kirkenes. Den kampen tapte vi 2-1, men var klar for opprykk.

De to årene i TiTo-serien hadde resultert i en viss interesse for våre beste spillere og med tap i kvalifiseringen ville nok de beste spillerne forsvunnet. Og Kåfjord ville ikke fått oppleve Nordnorsk toppdivisjon.

Sist men ikke minst er det viktig å presisere at i en klubb som KFK var vi helt avhengige av ildsjeler som sto på for laget, uten dem ingen suksess.

Spesielt en person hadde mer enn en finger med i spillet på mange områder. Eilif Johansen var den største bidragsyter både når det gjelder drift og anlegg. Han gjorde også en god jobb i Troms Fotballkrets, spesielt for de små lagene.Han argumenterte hardt for 7-lag og må vel være 7-fotballens far. Vi har mye å takke Eilif for.

Kåfjord Fotballklubb er avviklet og en æra er over, men legendene lever videre, der Eilif er den definitivt den største.

Bygdavar.co legger til at Torstein Søreng skal ha en stor del av æra for at Kåfjord FK. gjorde det så bra på 1980-tallet.